Den hellige Joakim av Korsun (d. 1030)

Den hellige Joakim (ru: Ioakim; Иоаким) av Korsun (Korsunjanin; Корсунянин) ble født en gang på 900-tallet. Som navnet antyder, kom han trolig fra den bysantinske byen Kherson (Chersonesos/Chersones; ru: Korsun) på Krimhalvøya. Han ble bispeviet i Konstantinopel og sendt til Kiev rundt 989, men kildene er ikke enige om det nøyaktige årstallet.

Han ble sendt til Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by, for å styrke og utbre troen der. Han ble byens første biskop og regjerte fra 988 eller 989 (992?) til sin død i 1030. På denne tiden satt den hellige metropolitt Mikael (989-92) og metropolitt Theofylakt (991-97) på metropolittsetet i Kiev, og gjennom deres innsats ble de første bispedømmene i den russiske kirken åpnet, først i Novgorod, og deretter i Vladimir-Volynskij, Tsjernigov, Pereslavl, Belgorod og Rostov. For å spre troen blant det nyomvendte folket var det nødvendig med lærde mennesker og skoler for å forberede dem. Derfor ga den hellige fyrst Vladimir av Kiev (ca 956-1015) og metropolitt Mikael ordre om at alle foreldre skulle sende sine barn til skoler for å lære å lese og skrive. Joakim av Korsun etablerte en slik skole i Novgorod, og det samme skjedde i andre byer. På skolen ble det undervist i Guds lov og det greske språk.

Da Joakim kom til Novgorod, kastet han avgudsbildet av guden Perun i elven Volkhov og bygde klosteret Perunskij på det stedet hvor bildet hadde stått. Han bygde også den første katedralen St. Sofia i Novgorod. Katedralen var bygd i tre og hadde tretten kupler. Den brant ned i hans etterfølgers episkopat og ble erstattet av dagens bygning i stein, muligens den eldste bygningen i Russland som fortsatt er i bruk. Joakim bygde katedralen over en hedensk kirkegård, noe som først ble oppdaget ved arkeologiske utgravninger på 1900-tallet. Han bygde også kirken Ss Joakim og Anna, som fikk navn fra hans egne skytshelgener, og denne kirken sto nær den nåværende katedralen St. Sofia.

Svært lite er kjent fra Joakims episkopat, selv om samlingen av den såkalte Joakim-krøniken eller Ioakimovskaja Letopis (ru: Иоакимовская Летопись) tradisjonelt tilskrives ham. Dette betraktes imidlertid nå som høyst tvilsomt – man mener nå at krøniken, som beskriver hendelser på 900- og 1000-tallet, ble samlet på 1600-tallet fra eldre kilder, og den tilskrives nå patriark Joakim av Moskva (d. 1690) heller enn Joakim Korsunjanin.

Joakim døde fredfullt i 1030 etter et episkopat på rundt førti år, og han ble gravlagt i kirken Ss Joakim og Anna. Hans jordiske rester ble i 1598 overført til den nåværende katedralen St. Sofia, hvor de ble avdekket i 1699. Etter hans død administrerte hans disippel Efrem eparkiet (bispedømmet) i fem år (1030-35), inntil den neste biskopen, den hellige Lukas Zjidjata (1035-60), ankom.

Joakim feires som helgen i den russisk-ortodokse kirke med minnedag 19. juni. I tillegg feires han den 10. februar, som er en synaxis (fellesfest) for de hierarkene av Novgorod som ble gravlagt i eller senere overført til katedralen St. Sofia (gr: Hagia Sofia, Αγία Σοφία = «Hellige Visdom») i Novgorod, muligens den eldste bygningen i Russland som fortsatt er i bruk. En synaxis for hierarkene fra Novgorod feires også den 4. oktober og på tredje søndag etter pinse.