Den hellige Lukas Zjidjata (ru: Luka; Лука Жидята) ble født på slutten av 900-tallet eller begynnelsen av 1000-tallet i Russland. Lite er kjent om ham, men han ble i 1035 den andre biskopen av Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by (1035-1060). Han etterfulgte Efrem, som ikke var bispeviet, men som administrerte eparkiet (bispedømmet) fra den hellige Joakim av Korsun (Korsunjanin) døde i 1030 til Lukas ble utnevnt. Joakim var den første biskop av Novgorod fra rundt 989 til sin død i 1030. Som navnet antyder, kom han trolig fra den bysantinske byen Kherson (Chersonesos/Chersones; ru: Korsun) på Krimhalvøya.
Lukas var den første russiskfødte biskopen i den russiske Kirken – alle de tidligere hadde vært greske. Hans etternavn kan antyde jødisk bakgrunn, men dette avvises av noen forskere. Den originale katedralen St. Sofia brant ned i hans episkopat og ble erstattet av dagens bygning i stein, muligens den eldste bygningen i Russland som fortsatt er i bruk. Biskop Lukas konsekrerte kirken den 14. september 1052.
Lukas motsatte seg storfyrstene av Kievs utnevnelse av den hellige Hilarion og Efrem som metropolitter av Kiev, ikke bare for å gå mot Kiev, men fordi det var patriarken av Konstantinopel som hadde enerett til å utnevne metropolitten av Kiev. Hilarion hadde ry som velutdannet og lærd, og da metropolitt Theopemptus (Feopemt) døde i 1049, ble Hilarion utropt til ny metropolitt av Kiev av storfyrst Jaroslav den Vise av Kiev (1019-1054), som ikke bare utfordret patriarkens enerett, men også den gamle bysantinske tradisjonen med å plassere grekere på bispeseter. Listen over metropolitter av Kiev har etter Theopemptus først Kyrillos I (1049-51) og først deretter Hilarion (1051-53) og Efrem (Efraim) (1055-61).
Lukas ble i 1057 forvist av metropolitt Efrem til Huleklosteret i Kiev, ifølge tradisjonen på grunn av falske anklager fra hans tjener Dutik, men mer trolig på grunn av sin motstand mot de ukanoniske utnevnelsene av Hilarion og Efrem. Han skal imidlertid ha blitt renvasket fra anklagene og tjeneren Dutik hardt straffet. Han var på vei tilbake fra Kiev til Novgorod da han døde den 15. oktober 1060. Hans jordiske rester ble brakt til Novgorod, hvor han ble gravlagt med store æresbevisninger i katedralen St. Sofia – den første personen som ble gravlagt der. Hans relikvier ble avdekket i 1558. Lukas var en undervisende hyrde, og han etterlot seg en instruksjon til brødrene som er bemerkelsesverdig for sin enkelhet og sin sterke ånd.
Lukas feires som helgen i den russisk-ortodokse kirke med minnedag på 10. februar, som er en synaxis (fellesfest) for de hierarkene av Novgorod som ble gravlagt i eller senere overført til katedralen St. Sofia (gr: Hagia Sofia, Αγία Σοφία = «Hellige Visdom») i Novgorod. En synaxis for hierarkene fra Novgorod feires også den 4. oktober og på tredje søndag etter pinse.