Den hellige Jakob av Toul (d. 767)

Den hellige Jakob (Jacob) ble født en gang på 700-tallet. Han stammet ifølge André du Saussay (Andreas Saussaius) (1589-1675), den 88. biskop av Toul (1655-75), i «Martyrologium Gallicanum», fra en adelig slekt og hadde en søster, den hellige Liliosa. Vi vet ikke om Jakob ble født i bispedømmet Toul eller i landsbyen Bertigny i det nåværende departementet Haute-Marne, hvor hans foreldre hadde eiendommer som han senere arvet.

Han ble først munk og deretter abbed av klosteret Hornbach i den nåværende delstaten Rheinland-Pfalz og nær Sarreguemines (Guémonde; ty: Saargemünd) på den franske siden av grensen i departementet Moselle i regionen Lorraine. Guémonde betyr confluent [sammenløpning (av to elver)]. Klosteret Hornbach ble grunnlagt i 742 på det historiske stedet Gamundias (i dag Hornbach) av den hellige Pirmin av Reichenau (ca 690-753), og der var han abbed frem til sin død.

Men etter at biskop Godo av Toul (fr: Godon) (739-56) døde, ble Jakob i 756 valgt til den 24. biskop av Toul i det nåværende departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine i det nordøstre Frankrike. Jakob var munk før han ble forfremmet til biskop, og han beholdt kjærligheten til ensomhet hele sitt liv. Men han reiste til nasjonens generalforsamling (konsilet i Compiègne) i 757 som var innkalt av kong Pipin den lille (741-68; konge fra 751). Deltakere i forsamlingen var i likhet med en rekke konsiler på den tiden, biskopene i kongeriket i tillegg til verdslige herrer.

Jakob undertegnet aktene fra konsilet med Jacobus, peccator subscripsi («Jeg, synderen Jakob, samtykker»). På dette konsilet deltok biskop Georg og sacellarius («skattmester») Johannes, begge som legater fra paven. Det ble vedtatt atten canones, som alle omhandler ekteskapet, bortsett fra den niende, som i henhold til den hellige pave Sergius Is (687-701) beslutning sier at en dåp er gyldig også når den utføres av en mann som verken er prest eller kristen. Kong Pipin var på konsilet og mottok i høytidelig audiens ambassadører fra keiser Konstantin V Kopronymos (741-75), som blant andre gaver ga ham et kirkeorgel, noe alle historikere nevner fordi det var det første som dukket opp i Frankrike.

Kong Pipin donerte klosteret Saint-Dié til biskop Jakob. Biskopen ble tilkalt i 761 til vigslingen av kirken i klosteret Gorze, og hans navn er innskrevet i klosterets kartularium sammen med andre biskoper som var til stede ved seremonien.

Men Jakobs kjærlighet til ensomheten fikk ham til å forlate sitt bispedømme for å trekke seg tilbake til klosteret Hornbach. Han forlot klosteret i 765, men bare for å delta på det konsilet i Attigny i det nåværende departementet Ardennes i regionen Champagne-Ardenne, som kong Pipin hadde innkalt. Hans navn befinner seg blant de prelatene som var til stede, og det er enighet om at biskopen kunne skrive som han gjorde: Jacob, episcopus de monasterio Gamundias («Jakob, biskop fra klosteret Guémonde»). Han kunne legge til sitt navn en tittel som han ikke hadde mistet og måtte angi stedet for sitt nåværende opphold, for å markere sin abdikasjon fra bispesetet Toul, hvor det allerede var en etterfølger.

To år senere (767) foretok biskop Jakob en reise til Roma, og på hjemreisen var han innom klosteret Saint-Bénigne i Dijon for å ære relikviene av den hellige Benignus av Dijon (fr: Bénigne) (d. ca 180?) i klosterkirken der. Han ble mottatt av munkene i deres kloster. Men der ble han angrepet av en voldsom sykdom, og i løpet av få dager var han død. I samsvar med det ønsket han tidligere hadde uttrykt, gravla munkene ham i sin kirke nær graven til den hellige martyren han hadde kommet for å besøke. Han ble etterfulgt som biskop av Borno (fr: Bornon) (767-94). Hans hellige levninger ble senere overført til Toul.

Alle hans dyder gjorde ham fortjent til tittelen «helgen». Hans minnedag er 23. juni, som ble feiret i bispedømmet Nancy et Toul frem til 1955 og i bispedømmet Saint-Dié frem til 1957. Den nevnes ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004).

En fest for alle hellige biskoper i Toul ble feiret i bispedømmet Nancy og Toul den 4. september. frem til 1955 (Commemoratio omnium Ss. Episcoporum Ecclesiae Tullensis). Men ved den omfattende kalenderreformen i bispedømmet i 1955, ble de fleste hellige biskopene av Toul fjernet fra den liturgiske kalenderen i likhet med kjente helgener som de hellige Genovefa (fr: Geneviève) (ca 422-ca 500) og Klothilde (fr: Clotilde) (ca 474-545). Også festen for alle biskopene forsvant.