| Den hellige Kornelius av Komel (1455-1537) |
Den hellige Kornelius (ru: Kornelij; Корнелий) ble født i 1455 i Rostov i Russland. Han kom fra den adelige bojarfamilien Krjukov (ru: Крюков), som var i slekt med storfyrsten av Moskva, og hans bror Lukian tjente ved hoffet til storfyrst Basilios Ii den blinde (1415-62). Da Lukian begynte å bli gammel, bestemte han seg for å dra til den hellige Kyrillos av Belozersks (1337-1427) kloster i Beloozero (fra 1777 Belozersk) (Kirillo-Belozerskij) nær innsjøen Beloe ozero (Den hvite sjøen) i Nord-Russland (ikke Kvitsjøen (Beloe more). Han ble fulgt av broren Kornelius, som hadde lengtet etter et liv i ensomhet helt fra ung alder.
Etter at den unge Kornelius hadde mottatt tonsuren, begynte han sitt monastiske liv i bakeriet, og som botsøvelse bar han tunge lenker. I fritiden arbeidet han med å kopiere kirkelige bøker. På grunn av sin kjærlighet til ensomheten forlot Kornelius senere klosteret i Beloozero og besøkte Rostov. I Novgorod forsøkte den hellige erkebiskop Gennadios (1484-1504; d. 1505) å holde på ham, men han valgte heller å slå seg ned på et øde sted nær Novgorod.
Men da mennesker begynte å komme dit for å oppsøke ham, flyttet han unna denne uønskede oppmerksomheten til klosteret Sabbatjev i villmarken i Tver. Derfra flyttet han i 1497 til skogen i Komel, rundt 45 kilometer fra Vologda, hvor han slo seg ned og bygde en celle. Munker begynte å samle seg rundt ham, og i 1501 bygde han en trekirke til ære for Guds Mors fremstilling i tempelet. Samme år viet metropolitt Simon ham til hieromunk (prestemunk).
Da antallet munker hadde økt, bygde Kornelius i 1512 en steinkirke og han samlet en regel for brødrene, basert på dem til de hellige Josef av Volotsk (ca 1439-1515) og Nilus av Sora (ca 1433-1508). Dette var den tredje monastiske regelen skrevet av russiske helgener. Kornelius av Komel utmerket seg gjennom sin nestekjærlighet mot de uheldige, noe som spesielt viste seg under en hungersnød som rammet området rundt Vologda. Alle klosterets rom ble da åpnet for dem som var rammet. Men det hendte også at fattige foreldre satte fra seg sine barn inne på klosterets område når de ikke hadde noen mat å gi dem, og Kornelius bygde da et barnehjem i klosterets gårdsrom, hvor de fikk husly og mat. På grunn av sin kjærlighet til de fattige og foreldreløse ble Kornelius ofte benådet med visjoner av den hellige Antonius den Store, som han hadde en spesiell ærbødighet for. Han bygde en kirke i sitt kloster til ære for denne store asketen.
Men Kornelius' strenge liv fremprovoserte noe surmuling blant brødrene, og grunnleggeren ble tvunget til å forlate klosteret. Han overlot ledelsen av klosteret til tolv utvalgte eldste, og sammen med sin disippel Gennadios av Kostroma (d. 1565) flyttet Kornelius til skogen i Kostroma, rundt syv mil fra sitt kloster. Der ved bredden av Surasjøen oppsto rundt 1529 klosteret Herrens Forklarelse (Transfigurasjon). Gennadios ble hegumen (abbed) der og klosteret ble senere kalt klosteret Gennadjev. Gennadios bygde to kirker, en viet til Herrens Transfigurasjon (forklarelse) og en viet til den hellige Sergius av Radonezj.
Tidvis bodde Kornelius også i det berømte klosteret Den hellige Treenighet (Troitsa Lavra, senere kalt Troitse-Sergijeva Lavra), grunnlagt av Sergius av Radonezj. Men storfyrst Basilios Ivanovitsj gikk i forbønn hos Kornelius på vegne av munkene i hans kloster Korniljev og tryglet den hellige grunnleggeren om å vende hjem til sitt eget kloster. Asketen ga etter og vendte tilbake til sitt gamle kloster. Men han nektet å være hegumen for dem, så han overlot ledelsen av klosteret til sin disippel Laurentius og lukket seg inne i sin egen celle.
Under en tatarinvasjon i regionen Vologda dro Kornelius sammen med brødrene til utkanten av innsjøen Beloe ozero (Den hvite sjøen). Han døde den 19. mai 1537, 82 år gammel. Hans relikvier hviler i klosteret Komel. Feiringen av Kornelius med minnedag på dødsdagen 19. mai ble etablert den 25. januar 1600 av den hellige Job, siste metropolitt (1587-89) og første patriark av Moskva (1589-1605), og en synode av biskoper. Hans biografi ble skrevet av hans disippel Nathaniel i 1589. Hans regel er bevart.
Mange av hans disipler har også blitt helligkåret for sine hellige liv, i tillegg til Gennadios av Kostroma gjelder det Kyrillos av Novoezersk (d. 1532), Herodion av Iloezersk (28. september), Hadrian av Posjekhonje (d. 1550), samt Laurentius og Kassian av Komel (16. mai).