Den hellige Lucia Pak Heui-sun (1801-1839)

18. Den hellige Lucia Pak Heui-sun [Hŭi-sun] ble født i 1801 i Seoul i Sør-Korea. Hennes femten år eldre søster var den hellige Maria Pak Keun-agi, som ble halshogd den 3. september 1839. De kom fra en velstående familie i Hanyang. Lucia ble regnet som en skjønnhet, og i tidlig alder ble hun tilkalt for å bli hoffdame for dronningen i kongepalasset. Hun var flink og dyktig og ble derfor raskt forfremmet. Hun kunne lese og skrive både koreansk og kinesisk godt. Hun var en svært intelligent, velutdannet kvinne som underviste flere hoffdamer i koreansk og kinesisk litteratur.

På den andre siden var hennes skjønnhet kilde til problemer. Da hun var femten år gammel, la den syttenårige kongen merke til henne og ble tiltrukket av hennes skjønnhet, og han prøvde til og med å forføre henne. Kvinner i palasset ville normalt ha betraktet dette som en ære, og de fleste av dem gjorde sitt ytterste for å fange kongens oppmerksomhet. Men Lucia var seg bevisst dronningens tillit, og med stort mot unngikk hun å falle i fristelse. Rykter om situasjonen feide gjennom palasset.

Lucia Pak Heui-sun var tretti år gammel før hun hørte om Den katolske kirke. Hun var begynt å bli misfornøyd med livet i palasset og søkte etter større mening i livet da hun ble kjent med Kirken, som ble et stort lys for henne. Hun ønsket å studere doktrinen enda dypere for bedre å kunne forstå og tro på den. Men palasset med sin luksus og overtro var ikke noe sted for å praktisere sannheten. På den tiden var det vanlig for palassets kvinner å leve permanent i palasset og bare forlate det av svært alvorlige grunner, så det var vanskelig å rømme. Det faktum at hun var godt likt og høyt verdsatt av dronningen, gjorde det også vanskelig for henne å forlate hoffet. Men hun var fast bestemt på å tilbringe resten av livet i henhold til Kirkens lære, og ved å late som om hun var syk, fikk hun endelig tillatelse til å dra.

Hennes far var en ubøyelig motstander av Kirken og nektet henne å bo hjemme, så hun ble tvunget til å bo hos en nevø. Der avviste hun all prakt og luksus og la seg til en enkel livsstil. Hennes eksempel var så lysende at nevøen og hans familie også ble tiltrukket av Den katolske kirke og ble døpt. Rundt denne tiden kom også hennes eldre søster Maria Pak for å bo i det samme huset. Bakgrunnen for hennes konversjon er ikke kjent, men den hadde uten tvil noe å gjøre med innflytelsen fra hennes yngre søster.

Da forfølgelsene brøt ut, prøvde de å leve stille sammen, men mens de prøvde å legge en plan om hvordan de skulle unngå myndighetenes vrede, kom politiet til deres hus den 15. april 1839. Lucia gikk ut for å møte dem og inviterte dem inn på vin og mat. Til sin forbausete familie og andre katolikker sa hun at ingenting hender uten Guds tillatelse. «Siden dette er Guds vilje, la oss villig akseptere den». De to søstrene og de andre katolikkene dro av gårde til fengselet i godt humør. De forsto hva fremtiden ville bringe, men merkelig nok var de ikke redde.

Nyheten om at en palasskvinne var blitt arrestert, spredte seg raskt. Et dekret kom ned fra palasset: «Hvis det finnes bevis mot noen tidligere palasskvinne, eller noen av de nåværende palasskvinnene, skal de arresteres etter at palasset er informert». Fordi hun hadde vært palasskvinne, ble Lucia nådeløst torturert. Hun ble bedt om å gi opp Kirken og rapportere navnene på andre troende, men hun avviste begge deler. Kommisjonæren forsto at han ikke kom til å lykkes med Lucia, så han overga henne og søsteren til dommerne.

I domstolens fengsel ble hun torturert enda tre ganger, og hun fikk seksti slag av spanskrøret hver gang. Hennes kjøtt var blodig og blodet rant, benet i hennes legg ble eksponert og til slutt brakk det andre benet. Lucia tørket sårene med håret og sa at hun nå forsto litt av Jesu og Marias smerter. Men hun nektet å la smerten synes utenpå henne. Uansett hvor alvorlige hennes sår var, ble de til alles forbløffelse fullstendig leget i løpet av noen få dager. Vaktene og dommerne mente det sto trolldom bak. De skjønte at det ikke var mulig å knekke denne fangen.

I fengselet var Lucia Pak Heui-sun en aktiv apostel for Herren, underviste fangene, trøstet de sorgfylte og hjalp katolikkene i deres bekymringer og tvil. Lucia forberedte seg på martyriet, og hun var ivrig etter å stå ved Herrens side, så en dag ropte hun til bøddelen at han ikke måtte få nerver når han skulle hogge av henne hodet, men klare seg med ett hogg av sverdet. I likhet med søsteren led Maria Pak Keun-agi også forferdelig og skulle også henrettes. Men den gamle koreanske loven forbød to familiemedlemmer å bli henrettet på samme dag, så hun og søsteren måtte skilles.

Etter alle undersøkelser og rettssaker ble det avsagt dødsdommer mot Damian Nam Myeong-hyeok, Peter Gweon Deug-in, og Anna Pak A-gi den 11. mai 1839. Dagen etter ble også Augustin Yi Gwang-heon og Lucia Pak Heui-sun også dømt til døden. Det trengtes enda tre dager med diskusjoner før Magdalena Kim Eob-i, Barbara Han A-gi og Agathe Kim A-gi fikk sin dom for å tro på katolisismen og for å nekte å gi opp den troen.

De første henrettelsene i 1839 fant sted fredag den 24. mai utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul. Ni personer led martyrdøden, tre menn: de hellige Damian Nam Myeong-hyeok, Augustin Yi Gwang-heon og Peter Gweon Deug-in, og seks kvinner: Agathe Kim A-gi, Magdalena Kim Eob-i, Barbara Han A-gi, Anna Pak A-gi, Agathe Yi So-sa og Lucia Pak Heui-sun.

Oksekjerrer hvor det var reist kors høyere enn et menneske, ble ført til fengselet. Vaktene brakte ut fangene og bandt dem til korsene etter armer og hår. En fotstøtte ble satt under deres føtter før det ble gitt signal om å kjøre. Da de kom til den bratte høyden hvor Den lille vestporten (Seosomun) ligger, trakk vaktene plutselig bort fotstøttene og driverne fikk oksene til å løpe nedover den steinete veien. Kjerrene kastet på seg og forårsaket store smerter for fangene, som hang på korsene etter armer og hår. Retterstedet var ved foten av høyden. Vaktene tok fangene ned fra korsene og rev av deres klær. Bødlene bandt deres hår til trebjelken og fortsatte med å hogge hodene av alle ni. Det skjedde klokken tre om ettermiddagen. I samsvar med loven ble likene liggende på retterstedet i tre dager. Lucia var 38 år gammel.

I rettsprotokollen fra den tiden står det skrevet: «Den 12. april ble Augustin Yi Gwang-heon, Peter Gweon Deug-in og andre, ingen av dem kriminelle, henrettet for å følge den falske religion». Den hellige biskop Laurentius Imbert forteller at katolikkene berget likene under vanskeligheter ved daggry den 27. april og gravla dem på et sted biskopen hadde gjort klar. Hennes søster Maria Pak Keun-agi måtte vente i enda fire måneder før hun den 3. september også ble halshogd, 53 år gammel.

Lucia var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.