Den hellige Lucina var en romersk matrone som levde under keiser Nero (54-68) og ble omvendt til kristendommen av apostlene. Hun nevnes i den upålitelige legenden fra 500-tallet om de hellige Processus og Martinian. De skal ha vært to hedenske soldater i Mamertin-fengslet i Roma, hvor de var sjefsfangevokterne for de hellige apostelfyrstene Peter og Paulus før deres henrettelser. Legenden forteller at de ble omvendt til kristendommen og døpt av Peter.
Åpent bekjente de sin kristne tro, og ble derfor arrestert av Paulinus, offiseren som hadde ansvaret for det romerske fengselet, og dømt til døden noen år etter Peter og Paulus. De led martyrdøden ved å bli halshogd av sverd rundt 70 i Roma. Lucina tok deres legemer og gravla dem på Damasus' kirkegård ved den andre milesteinen på Via Aurelia.
I Martyrologium Romanum står det under 30. juni:
I Roma den hellige Lucina, disippel av apostlene, utstyrte de kristne med nødvendighetsartikler, besøkte kristne fanger i fengselet og gravla martyrer, nær dem i en krypt hun bygde selv, ble også hun gravlagt.
Hun døde rundt år 70 og hennes minnedag er 30. juni. Relikvier som tilskrives henne, finnes i kirken Santa Cecilia in Trastevere.
Hun må ikke blandes sammen med to andre hellige kvinner ved samme navn som tjenestegjorde for martyrene ved senere forfølgelser. Den hellige Lucina av Callistus-katakomben (d. ca 250) grunnla Lucinakrypten, den eldste delen av Callistus-katakomben, og den hellige Lucina Anicia av Roma tok seg av og gravla martyrer rundt 303 og led selv martyrdøden under keiser Diokletian (284-305). Det er mulig at ingen slik person virkelig har eksistert, og at den hellige Lucina bare er et symbol på den kvinnelige kristne nestekjærlighet generelt.