Den hellige Lucina tjenestegjorde for martyrene i forfølgelsene under keiser Decius (249-51). Ifølge Liber Pontificalis (Duchesne LP I, 150 f.) gravla hun relikviene av apostelfyrsten Paulus på veien til Ostia, hvor de var overført fra Coemeterium ad Catacumbas.
På en av sine eiendommer ved Via Appia bygde hun Lucinakrypten, et sakramentskapell fra 200-tallet som regnes som den eldste delen av Callistus-katakomben. I denne Lucinakrypten befinner seg også begynnelsen på den kristne kunsten, den berømte eukaristiske fisken. Da den hellige pave Kornelius' (251-53) legeme på slutten av 200-tallet ble brakt til Roma, var det fullt i pavekrypten, så han ble bisatt in chripta iuxta cymiterium Callisti, som er Lucinakrypten.
Lucina døde rundt 250. Hennes minnedag 30. juni er egentlig minnedagen for den hellige Lucina av Roma fra det første århundret, som nevnes i de tvilsomme aktene til de hellige Processus og Martinian. Hun må heller ikke blandes sammen med den hellige Lucina Anicia av Roma, som tok seg av og gravla martyrer rundt 303 og selv led martyrdøden under keiser Diokletian (284-305). Det er mulig at ingen slik person virkelig har eksistert, og at den hellige Lucina bare er et symbol på den kvinnelige kristne nestekjærlighet generelt.