Den hellige Maximin (lat: Maximinus) er oppført som den åttende biskop av Tongeren/Tongres (ty: Tongern), Belgias eldste by, nå i provinsen Limburg i det sørøstre hjørnet av den flamske regionen i Belgia. Han skal ha blitt bispeviet rundt 276. Om hans liv og skjebne er ingenting kjent. Etter ham ble det ikke nevnt flere biskoper av Tongeren før i 308.
Legenden vil ha det til at den første biskopen av Tongeren var den hellige Maternus. Dette kan referere til den legendariske grunnleggeren av erkebispedømmet Köln, Maternus I, eller den hellige Maternus (Maternus II), som også var biskop av Köln. Men Servatius var den første stadfestede biskop av Tongeren-Maastricht-Liège, som i dokumentene ble referert til som biskop av Tungri. Han selv flyttet til Maastricht, hvor han døde, og en av hans etterfølgere flyttet bispesetet permanent til denne byen. Senere ble bispesetet flyttet til Liège.
De middelalderske legendeforfatterne har fremstilt en storslått historie om biskopene i Tongeren, Maastricht og Liège. Ti biskoper skal ha residert i Tongeren og 21 i Maastricht, med Servatius som den første. Imidlertid var de tidlige krønikenes intensjon ikke å fremstille en kritisk historie, men å føre en bispeliste for Tongeren-Maastricht-Liège så langt tilbake i historien som mulig, helst helt tilbake til apostolisk tid. En gammel bispestol som kunne spore sin grunnleggelse tilbake til apostlene, ble nemlig æret høyere enn yngre seter. Faktisk er tallene 10 og 21 hentet fra middelalderen numerologi (tallsymbolikk), og de har ingen historisk verdi.
Ifølge Hériger av Lobbes (ca 925-1007), som sent på 900-tallet skrev den første historien om Liège (Gesta episcoporum Tungrensium) (Tungrensium, Traiectensium et Leodiensium), var de ti biskopene av Tongeren de hellige Maternus, Navitus, Marcellus, Metropolus, Severin, Florentius, Martin, Maximin, Valentin og Servatius, men ingen ting er kjent om de ni første. Derfor starter bispedømmets historie med Servatius, kjent som «gallernes apostel», som døde i Maastricht. Hériger nevner flere av hans etterfølgere der, uten historiske beviser om noen av dem før tidlig på 500-tallet.
For øvrig påberoper også bispedømmet Trier seg denne hellige Maximin (se Maximin av Trier). Han ble i bispedømmets proprium feiret som biskop og martyr. Hans hellige levninger ble overført til Utrecht sammen med relikviene av hans hellige forgjenger Martin og seks andre biskoper. Dersom denne overføringen er historisk korrekt, må den ha skjedd under den hellige Servatius, men bollandistene mener at det kan tidligst ha skjedd etter 451, eller mer sannsynlig under den hellige Monulf (550-78). Joseph-Hippolyte Ghesquière (1731-1802) kjenner i sitt verk Acta sanctorum Belgii selecta (I,165) kjenner om Maximin bare navnet. Et eventuelt martyrium er tvilsomt.
Hans minnedag er 20. juni.
Kilder: Heiligenlexikon, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. november 2016