Skytshelgen mot øyensykdommer og hodepine; mot tordenvær
Den hellige Mechthild (Mechtilde, Meta; lat: Mathildis) ble født i 1125 på familieslottet Andechs i Bayern i Tyskland. Hennes foreldre var grev Berthold II av Andechs og hans hustru Sofia. En søster av Mechthild var den salige Eufemia, som var abbedisse for benediktinerinneklosteret i Altomünster. Hun ble senere gravlagt ved siden av søsteren.
Den mektige greveslekten av Diessen-Andechs-Meran har gitt Kirken så mange hellige og salige som knapt noen annen familie. Blant dem den hellige Rasso, den berømte korsfareren og krigshelten fra 900-tallet, som tok med seg kostbare relikvier fra Det hellige Land og dermed grunnla valfartsstedet Andechs. Andre var de hellige Hedvig av Schlesien og Elisabeth av Ungarn (av Thüringen). De godt bevarte takmaleriene i koret i den nåværende klosterkirken i Diessen viser 28 hellige og salige fra denne greveslekten.
Foreldrene plasserte Mechthild som femåring i dobbeltklosteret St. Stefan, som de hadde grunnlagt på sin egen eiendom i Diessen ved Ammersee i Bayern. Dette var vanlig i adelige kretser på den tiden. Mechthild ble oppdratt av augustinernonnene og fikk den beste utdannelse. Hun vokste opp til å bli en from og eksemplarisk jente, hengiven til bønn og botsøvelser. Hun tilbrakte mange timer i andakt foran alteret i klosterkirken. Hele livet avsto hun fra å spise kjøtt, og hun drakk aldri vin.
Senere i livet var hun bemerkelsesverdig for sin taushet, og det ble sagt om henne av cisterciensermunken Engelhard at ved de sjeldne anledningene hun åpnet munnen for å snakke, var hennes ord som fra en engel. Etter at hun hadde mottatt drakten som augustinerkanonisse i Diessen gjorde hun enda større fremgang på perfeksjoneringens vei. Da den gamle abbedissen av Diessen døde, ble Mechthild valgt til hennes etterfølger.
Hun var så høyt aktet av biskopen av Augsburg at han i 1153 ba henne om å overta ansvaret for benediktinerinneklosteret Edelstetten i nærheten av Krumbach i bayersk Schwaben, som hadde stort behov for reform. Mechthild vegret seg, for hun var bare 28 år gammel og følte seg ikke i stand til å mestre den vanskelige situasjonen. Men etter et pålegg fra pave Anastasius IV (1153-54) lot hun seg innsette som abbedisse av Edelstetten.
Først ble hun godt mottatt, for hennes ungdom og fornemme byrd tiltalte hennes nye døtre. Men da hun straks begynte å insistere på at regelen skulle følges, at klausuren skulle respekteres og at disiplinen generelt skulle strammes inn, møtte hun motstand. Til slutt ble det nødvendig for biskopen å gi ordre til at de fremste blant de misfornøyde nonnene skulle utvises.
Resten av nonnene ble vunnet over av sin superiors hellige liv, som var preget av ekstraordinære gaver og nådebevisninger som fra denne perioden og fremover ble synlige for alle. Hun helbredet de syke, ga stumme taleevnen tilbake og ga en søster synet tilbake på ett øye. Svært ofte ble hun henrykket i ekstaser som varte i lang tid. Hennes ry spredte seg vidt omkring, og keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90) var stolt over å påpeke at hun var en slektning av ham.
Kort før sin død fikk hun et forvarsel om at den var nært forestående, og da la hun ned sitt embete og vendte tilbake til Diessen, hvor hun døde den 31. mai 1160, bare 35 år gammel. I 1468 ble hennes relikvier skrinlagt og i 1488 ble skrinet overført til klosterkirken i Diessen. Kanonisseklosteret ble oppløst på 1300-tallet, men de nærliggende augustinerkorherrene overtok ansvaret for kirken. Da dagens praktfulle kirke ble bygd mellom 1728 og 1755, ble hennes relikvier lagt i et glasskrin på St. Magdalena-alteret. Der kan de fortsatt ses i et glasskrin i klosterkirken (Münster) Mariä Himmelfart i Diessen. Hennes minnedag er dødsdagen 31. mai, mens hun i ordenen feires den 6. juli. Hun fremstilles i abbedissedrakt med stav og bærer en kalk og hostier. Hun avbildes også mens hun berører øyet til en medsøster og gir henne synet tilbake.