Den hellige Narcissus av Gerona (d. 307?)

Den hellige Narcissus (sp: Narciso; kat: Narcis) skal i følge Conversio sanctae Afrae («Den hellige Afras omvendelse») ha vært biskop i Gerona (kat: Girona) i Catalonia i Spania på begynnelsen av 300-tallet. Da kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305) startet i 303, flyktet han sammen med sin diakon, den hellige Felix.

Conversio Sanctae Afrae er en utvidelse av Passio Sanctae Afrae fra rundt år 700, trolig skrevet på begynnelsen av 800-tallet av en munk i klosteret St. Afra i Augsburg. Forfatteren tok trolig navnene Narcissus og Felix fra Martyrologium Hieronymianum for å utbrodere Passio. Ifølge Conversio dro biskopen og hans diakon nordøstover og kom til den romerske festningen Augusta Vindelicorum, det nåværende Augsburg i Bayern i Tyskland. Husrom fant de hos den hellige gledespiken Afra, som sammen med sin mor drev bordell for de romerske offiserene og soldatene. Antakelig var det noen kristne blant disse romerne, men noen kristen menighet eksisterte ikke.

Gjennom bønnene fra de to tilreisende ble Afra omvendt, og sammen med noen tjenerinner samt moren Hilaria mottok hun dåpen. En ond ånd som ville motsette seg deres dåp, bød Narcissus å fare inn i en drage. Nå begynte Narcissus å forkynne kristendommen i byen og landet omkring, og snart oppsto det en liten kristen menighet midt i den romerske leiren. Han forkynte i området i ni måneder, og deretter vigslet han Afras onkel Dionysius til den første (legendariske) biskop av Augsburg. Narcissus vigslet også Afras hus til Augsburgs første kirke. Afra og hennes ledsagere led martyrdøden i 304.

Deretter dro Narcissus og Felix tilbake til Gerona, hvor biskopen i tre år ledet menigheten full av iver. Han skal ha omvendt mange som hadde falt fra av angst for martyriet. Til slutt ble han imidlertid arrestert. Da han foran dommeren standhaftig bekjente sin tro, ble han dømt til å halshogges med sverd. Både Narcissus og Felix skal ha lidd martyrdøden den 18. mars 307 (?) i Gerona. Deres martyrdød er det eneste som er sikkert om dem; reisen til Tyskland er en ren legende.

Historisk sikker er derimot kulten for Afra, som ble spesielt fremmet av de hellige biskopene Simbert (d. ca 809) og Ulrik av Augsburg (ca 890-973), men etter Ulriks formelle helligkåring i 993, ble den trengt noe i bakgrunnen til fordel for kulten for Ulrik. Dette bidro også til at det hersket usikkerhet om Afras nøyaktige gravsted. Men under biskop Embricho av Augsburg (1063-77) ble det under byggearbeider i kirken St. Afra i en romersk steinsarkofag funnet skjelettet til en kvinne, som man identifiserte som Afras relikvier.

Denne Inventio og den påfølgende Translatio i 1071 til den nye kirken St. Ulrik og Afra utløste også en oppblomstring av kulten for Narcissus i Augsburg. Til Gerona sendte man en utsending med bønn om relikvier av Narcissus. Der hadde man på slutten av 900-tallet i en romersk sarkofag funnet et mumifisert legeme, som var identifisert som den biskop Narcissus som var kjent fra Conversio Sanctae Afrae og bisatt i kirken for martyren Felix Africanus, som også var gjenfunnet. Han er ikke identisk med diakonen fra Conversio. Det er også mulig at det først var anmodningen fra Augsburg som utløste Inventio og Translatio i Gerona. Biskop Berengar av Gerona ga i 1087 utsendingen fra Augsburg et stykke av den stolaen som var funnet i Narcissus’ grav sammen med meddelelsen om at den helliges legeme var funnet intakt. I de følgende århundrene var kirken St. Ulrik og Afra samt katedralen sentrene for Narcissus’ kult i Augsburg. Den liturgiske festen ble i bispedømmet frem til 1914 som i Gerona feiret den 29. oktober (etter Martyrologium Hieronymianum), men fra 1914 den 18. mars (etter Martyrologium Romanum). Etter kalenderreformen i 1969 falt den bort.

Den nevnte anmodingen fra Augsburg førte til en intensivering av kulten for Narcissus i Gerona. En preken som lenge feilaktig ble tilskrevet den kjente biskop Oliba av Vich i 1022 eller 1038, men som trolig først ble holdt etter 1087 en 29. oktober, inneholder i det vesentlige innholdet i Conversio Sanctae Afrae. En redning fra et angrep av franske tropper i 1285, som ble tilskrevet Narcissus’ forbønn (milago de las moscas), førte til et oppsving for kulten. Narcissus ble skytshelgen for byen Gerona, og hans fest ble feiret i bispedømmet Gerona, fra 1600-tallet i kirkeprovinsene Tarragona, Valencia og Zaragoza og til slutt i hele Spania.

Narcissus’ grav befinner seg i kirken Sant Feliu (St. Felix) i Gerona. Han blir fremstilt med mitra, bispestav og sverd, ved siden av seg har han vantroens drage. Noen ganger fremstilles han også sammen med Afra og hennes ledsagere. Ofte har han som attributt stikkfluer, som etter legenden forsvarte hans grav da franskmennene inntok byen Gerona. Han er skytshelgen mot mygg og stikkfluer. Her er historien om Milago de las moscas:

I 1285 var Gerona presset og ble fanget i Det aragonske korstog. Da kong Jakob I av Aragón (1213-76) døde i 1276, ble hans rike delt mellom sønnene Pedro III og Jakob II. Pedro fikk senere tilnavnet «den store» og ble konge av Aragón og Catalonia, mens Jakob II ble konge av Mallorca. Pedro III fortsatte det aragonske korstog som hans far Jakob I hadde påbegynt mot araberne og franskmennene. Jakob II av Mallorca allierte seg med pave Martin IV og kong Filip III av Frankrike, som i forveien var i krig med Pedro den store.

Gerona ble erobret, og de franske soldatene marsjerte inn og satte kursen mot kollegiatskirken San Félix, hvor det intakte legemet til byens skytshelgen Narcissus hvilte. For å feire sin seier, vanhelliget soldatene den hellige mannens legeme. Da dukket det plutselig opp fra det tomme intet en enorm sky av stikkfluer som angrep spotterne. Ifølge den maleriske beskrivelsen til Bernat Desclot, en munk fra Ripoll som fortalte om hendelsen i 1288, krøp fluene inn i hestenes nesebor og anus, noe som drev dem slik til vannvidd at de besvimte og falt. 4 000 hester og 20 000 franskmenn skal ha falt som ofre for angrepet.

Den franske kongen Filip III hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg tilbake. En snekker som var helt knust av synet av helgenens vanhelligede kropp, tilbød seg frivillig å bygge en kiste for å huse Narcissus’ levninger. Dagen etter strømmet en ny sverm av fluer ut av denne kisten, mangefargede og med giftige snabler. De satte kursen mot den franske hæren som hadde slått leir og bet med stor villskap dyr og mennesker av fransk opprinnelse. Det viruset de var bærere av, var dødelig og smittet dem som ikke var bitt.

Men historien slutter ikke der. I 1653 var historien om fluene et blekt minne etter nesten 400 år, da franskmennene angrep Gerona igjen. I et attestert dokument undertegnet av franske offiserer, fortalte de om blå og grønne fluer som kom ut av helgenens skrin, som folket i Gerona satte på bymuren da de visste at frankmennene nærmet seg. Igjen ble Gerona reddet av sine flygende riddere.

Folket i Gerona er evig takknemlige, både for å ha unnsluppet fremmed styre og for de svært underholdende anekdotene. Narcissus avbildes omgitt av enorme fluer like store som hans hode. Identifikasjonen av Narcissus av Augsburg med Narcissus av Gerona skyldes sikkert en sammenblanding av to personer med samme navn.