Den salige Peter (it: Pietro) ble født på 1100-tallet i Italia. Han ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Den hellige Treenighet (Santissima Trinità) i La Cava dei Tirreni ved Salerno i Sør-Italia. Etter at den salige abbed Benincasa døde den 10. januar 1194, valgte en del av kommuniteten en Roger (it: Ruggero) til abbed. Men etter hvert fikk de mer begavede og lydige munkene overtaket, og mot slutten av 1194 ble freden gjenskapt da alle ble enige om å velge Peter til ny abbed.
Han overtok i 1195 og ble den niende abbed av La Cava som Peter II. Han blir beskrevet som «en fiende av all saksøking», noe som ikke er en rent liten pris, tiden tatt i betraktning. Han klarte å vinne velviljen til keiser Henrik VI (1190-97), sønn av keiser Fredrik I Barbarossa (1152-90). Keiseren utstedte i september 1195 et charter som stadfestet klosterets eiendommer og de privilegier som var gitt av hans forgjengere.
I Peters tid som abbed ble klosteret dratt inn i de politiske urolighetene i Sør-Italia, og han hadde en skadelig disputt med erkebiskopen av Salerno og biskopen av Capaccio. Men i 1202 grunnla han hospitset i Vietri sul mare, som med sin havn var en av moderklosterets nyttigste besittelser.
Før Peter døde den 13. mars 1208 i La Cava etter tretten år som abbed, utpekte han Balsamus til sin etterfølger som abbed for å unngå uroligheter. Han ble gravlagt i den samme krypten som sine forgjengere, grotten «Arsicia», som ble brukt av den første abbeden Alferius. Den 20. oktober 1675 ble hans relikvier overført sammen med relikviene av de andre hellige og salige abbedene fra La Cava til kapellet for «Santi Padri». Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 16. mai 1928 (gruppen «Simeon og syv ledsagere, abbeder av La Cava») av pave Pius XI (1922-39). Hans minnedag er dødsdagen 13. mars.
Sammen med ham ble abbedene Simeon (1124-40), Falko (1141-46), Marinus (1146-70), Benincasa (1171-94), Balsamus (1208-1232), Leonard (1232-55) og Leo II (1268-95) saligkåret. Den 21. desember 1893 ble de fire første abbedene av La Cava helligkåret av pave Leo XIII (1878-1903): Alferius (ca 1011-50), Leo I (1050-79), Peter I (1079-1123) og Constabilis (1122-24).
Klosteret La Cava besto uten avbrudd i 850 år, fra 1011 til 1861, da det ble offisielt stanset av den italienske regjeringen. Imidlertid var det alltid munker som bodde der, som sang officiet og førte et monastisk liv, og klosteret eksisterer fortsatt.