5. Den salige Paulus Yun Yu-il (**), også kalt «Inbak», koreansk legmann, ble født i 1760 i Jeomdeul i Yeoju i Geonggi-do i Sør-Korea (nå: Geumsa-ri i Geumsa-myeon i Yeoju-gun). Han bodde i Yanggeun i Hangamgae (nå: Daeseok-ri i Gangsang-myeon i Yangpyeong-gun). Den salige Jakob Yun Yu-o (nr 25), som led martyrdøden i 1801, var hans yngre bror, og de salige Agathe Yun Jeom-hye (nr 40) og Lucia Yun Un-hye (nr 27) var hans kusiner.
Paulus Yun kom til å forstå den katolske tro gradvis gjennom bøker mens han studerte under Ambrosius Kwon Cheol-sin i Yanggeun. Deretter lærte han katekismen fra Frans Xavier Kwon Il-sin, yngre bror av sin lærer Ambrosius Kwon, og ble katolikk. Fra da av viet han seg til å undervise sin familie i katekismen.
I 1789 bestemte lederne for katolikkene i Korea seg for å sende en hemmelig utsending til den portugisiske fransiskanske biskopen av Beijing (1783-1808), Alexandre de Gouvea [Gouveia] TOR (1731-1808), for å rapportere om situasjonen og diskutere fremtiden til Den katolske kirke i Korea. Paulus Yun ble sendt fordi han var en pålitelig person og vel bevandret i kunnskap og kristen lære. I tillegg hadde han gode manerer.
Paulus Yun gjemte de troendes brev til biskopen av Beijing i sine klær og forkledde seg som en koreansk kjøpmann. Han dro av gårde i retning Beijing i oktober 1789. I 1790 møtte han biskopen av Beijing i Namdang og lasaristmisjonærer i Bukdang. Mens han var i Beijing, ga lasaristpateren N. J. Raux CM ham kondisjonal dåp og konfirmasjon. Han mottok også instruksjon om «de nødvendige forberedelser for å sende en prest til Korea».
Det fantes ingen ordinerte katolske prester i Korea og koreanske katolikker kunne ikke delta i kommunionritene og motta sakramenter. Å finne en prest var det mest påtrengende spørsmålet for det katolske samfunnet. Da Paulus Yun vendte tilbake til Korea i 1790, gjorde lederne for de koreanske katolikkene konkrete forberedelser il å invitere en prest. I den anledning fortok han en ny kort reise til Beijing samme år. Biskop Gouvea sendte p. dos Remedios til Korea som han hadde lovt de koreanske katolikkene. Men p. dos Remedios var ikke i stand til å krysse grensen fordi han mislyktes i å treffe de koreanske hemmelige utsendingene.
Paulus Yun var aldri den som lot seg avskrekke, selv om alle forsøk måtte stoppes for en stund på grunn av den forfølgelsen som brøt ut på slutten av 1791. Det var ikke før i 1793 at arbeidet med å importere en prest ble gjenopptatt. Paulus Yun, som allerede hadde vært i Beijing, ble valgt til å dra til Beijing som hemmelige utsending sammen med den salige Sabas Ji Hwang (nr 7) og Johannes Pak. De dro sammen til grensen, og Sabas Ji og Johannes Pak fortsatte til Beijing sammen med de diplomatiske utsendingene. Paulus Yun ble værende ved grensen.
Snart etter at de kom til Beijing, kontaktet Sabas Ji biskopen, som i 1794 sendte den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) som misjonær til Korea. Sabas Ji møtte ham og ble enige om dato og sted når de skulle møtes ved grensen. De tok forskjellige ruter for å komme til møtestedet, ettersom grensen var under streng overvåking. De måtte skilles igjen og vente på at elven Amnok skulle fryse til før de kunne krysse den. Sabas Ji vendte tilbake til Korea for en tid og dro til det avtalte stedet for å møte p. Jakob Zhou. Denne gangen lyktes han med å bringe presten inn i Korea i all hemmelighet, midt på natten den 24. desember (den 3. desember etter månekalenderen). Tolv dager senere, med hjelp fra Paulus Yun, brakte han p. Jakob Zhou trygt til huset til den salige Mattias Choe In-gil (nr 6) i Seoul.
Etter at p. Jakob Zhou kom til Korea, var Paulus Yun ansvarlig for kommunikasjonen med Den katolske kirke i Beijing. Men prestens ankomst ble snart kjent for det kongelige hoffet, noe som satte alle katolikker i fare. P. Jakob Zhou lyktes i å unnslippe raskt med hjelp fra katolikkene. Mattias Choe, som ga ham husly i sitt hjem, bestemte seg for å kle seg ut som p. Jakob Zhou og lot seg bli arrestert ved en feiltakelse.
Etter hvert fikk forfølgerne vite alle detaljer om hvordan p. Jakob Zhou kom seg inn i Korea, inkludert navnene på Paulus Yun og Sabas Ji som hadde hjulpet ham. Begge ble straks arrestert og hardt straffet sammen med Mattias Choe. De avslørte ikke aktivitetene til p. Jakob Zhou og bekjente sin tro på Gud helt til det siste. Da forfølgerne forsto at det var utenfor deres mulighet å få de tre fangene til å forråde presten, slo de dem til døde i politiets hovedkvarter i Seoul og kastet deres legemer i elven Han. Det var den 28. juni 1795 (den 12. mai etter månekalenderen). Paulus Yun var 35 år gammel.
Da biskop Gouvea fikk høre den fulle historien om deres martyrium fra en hemmelig utsending, skrev han følgende om det motet som Paulus Yun og hans ledsagere hadde vist i det øyeblikket da de led martyrdøden: «På forfølgerens spørsmål: ‘Tilber dere Jesus som døde på korset?’ svarte de modig: ‘Ja, det gjør vi’. Da de ble bedt om å avsverge sin tro på Kristus, erklærte de: ‘Vi er villige til å dø tusen ganger heller enn å avsverge vår tro på vår sanne frelser Jesus Kristus’».
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014