7. Den salige Sabas Ji Hwang (**), også kjent som ‘Ji Hong’, koreansk legmann, ble født i 1767 i Seoul i Sør-Korea. Han kom fra familien til en musiker ved det kongelige hoff. Da han hørte at evangeliet ble forkynt i Korea, meldte han seg frivillig til å lære katekismen og ble katolikk. Sabas Ji var flittig og ærlig og viet seg til å elske Gud og å praktisere sin religion. Han var til og med fast bestemt på å gi sitt liv for Gud. Han var aldri redd eller forvirret når han sto overfor farer, fattigdom eller lidelser.
Det fantes ingen ordinerte katolske prester i Korea og koreanske katolikker kunne ikke delta i kommunionritene og motta sakramenter. Å finne en prest var det mest påtrengende spørsmålet for det katolske samfunnet. Fra 1789 gjorde de katolske lederne i Korea store anstrengelser for å invitere prester til Korea. Det første forsøket i 1791 endte i fiasko. Alle forsøk måtte stoppes for en stund på grunn av den forfølgelsen som brøt ut på slutten av det året. Det var ikke før i 1793 at arbeidet med å importere en prest ble gjenopptatt. Den salige Paulus Yun Yu-il (nr 5), som allerede hadde vært i Beijing, Sabas Ji og Johannes Pak ble valgt til å dra til Beijing som hemmelige utsendinger. De dro sammen til grensen, og Sabas Ji og Johannes Pak fortsatte til Beijing sammen med de diplomatiske utsendingene. Paulus Yun ble værende ved grensen.
Snart etter at de kom til Beijing, kontaktet Sabas Ji den portugisiske fransiskanske biskopen av Beijing (1783-1808), Alexandre de Gouvea [Gouveia] TOR (1731-1808). Biskopen ble imponert av Sabas Jis dype fromhet og skrev senere: «Vi var vitne til Sabas Jis tro i 1793. Under hans førti dager lage opphold i Beijing mottok han sakramentene konfirmasjon, skriftemålet og kommunionen med ivrig hengivenhet og tårer i øynene. Da de troende i Beijing så dette, ble de dypt beveget».
I 1794 sendte biskop Gouvea den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) som misjonær til Korea. Sabas Ji møtte ham og ble enige om dato og sted når de skulle møtes ved grensen. De tok forskjellige ruter for å komme til møtestedet, ettersom grensen var under streng overvåking. De måtte skilles igjen og vente på at elven Amnok skulle fryse til før de kunne krysse den. Sabas Ji vendte tilbake til Korea for en tid og dro til det avtalte stedet for å møte p. Jakob Zhou. Denne gangen lyktes han med å bringe presten inn i Korea i all hemmelighet, midt på natten den 24. desember (den 3. desember etter månekalenderen). Tolv dager senere, med hjelp fra Paulus Yun, brakte han p. Jakob Zhou trygt til huset til den salige Mattias Choe In-gil (nr 6) i Seoul.
P. Jakob Zhou tilbrakte noen få måneder på det trygge gjemmestedet, men etter hvert fikk det kongelige hoff kjennskap til hans nærvær i landet gjennom en hemmelig informant. Heldigvis klarte han å rømme til et annet hus takket være rask hjelp fra de troende. Mattias Choe, som eide huset, og Sabas Ji og Paulus Yun, som hadde hjulpet ham med å unnvike grensevaktene, ble alle arrestert.
Sabas Ji og hans ledsagere ble brakt til politiets hovedkvarter i Seoul og ble hardt straffet. De ble torturert gjentatte ganger for å tvinge dem til å avsløre hvor p. Jakob Zhou gjemte seg, men de nektet å forråde ham. I stedet reflekterte deres ansikter at deres hjerter var fulle av himmelsk glede. Da forfølgerne forsto at det var utenfor deres mulighet å få de tre til å forråde presten, slo de dem til døde i politiets hovedkvarter i Seoul og kastet deres legemer i elven Han. Det var den 28. juni 1795 (den 12. mai etter månekalenderen). Sabas Ji var 28 år gammel.
Da biskop Gouvea fikk høre den fulle historien om deres martyrium fra en hemmelig utsending, skrev han følgende om det motet som Sabas Yi og hans ledsagere hadde vist i det øyeblikket da de led martyrdøden: «På forfølgerens spørsmål: ‘Tilber dere Jesus som døde på korset?’ svarte de modig: ‘Ja, det gjør vi’. Da de ble bedt om å avsverge sin tro på Kristus, erklærte de: ‘Vi er villige til å dø tusen ganger heller enn å avsverge vår tro på vår sanne frelser Jesus Kristus’».
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014