| Våpen San Secondo di Pinerolo |
De hellige Mauritius, Georg og Tiberius (it: Maurizio, Giorgio e Tiberio) var martyrer i Pinerolo i provinsen Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia (Pinareul på piemontesisk dialekt). Det er mulig at de var lokale martyrer, men på et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).
Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.
Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.
Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.
Det heter at Mauritius, Georg og Tiberius var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at de ble tatt og drept senere. En gammel lokal legende, hentet fra skriftene til subalpinske forfattere på 1500-1700-tallet og nå nesten fullstendig glemt, tilskriver byen Pinerolo tre helgener: Mauritius, Georg og Tiberius, som unnslapp massakren i Agaunum og kom over Alpene til området rundt Pinerolo. Der fant de sin gloriøse martyrdød etter å ha kristnet innbyggerne.
Denne tradisjonen er knyttet til andre lokale legender som omfatter andre soldater fra den tebanske legion. Blant dem som led martyrdøden i nærheten av Pinerolo, var den hellige Valerian av Cumiana (it: Valeriano) og den hellige Secundus, som ble drept i det nåværende San Secondo di Pinerolo. Denne Secundus må ikke forveksles med en annen tebansk martyr, den hellige Secundus av Salussola, som æres i Torino, Ventimiglia, Biella og i San Secondo di Salussola.
Men det er blitt satt store spørsmålstegn ved disse martyrenes forbindelse med Den tebanske legion, først og fremst tidlig på 1900-tallet av F. Alessio.1 Han antar at de har lokal opprinnelse og mener at de trolig ble martyrdrept av en av de mange sarasenske bandene som angrep Piemonte på 900-tallet (sarasenere var middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). På den andre siden har teologen Guglielmo Baldesano (1547-1613) bare med Tiberius som tebansk martyr og ignorer de to andre.2
I virkeligheten vet vi nesten ingenting om disse helgenene. Selv de forfatterne som alltid har vært omhyggelige med å finne dokumenter, har ikke funnet noen om disse helgenene. Årsaken er ødeleggelsen av arkiv og bibliotek i klosteret Santa Maria i Pinerolo, senteret for de tre martyrenes kult. Ødeleggelsene skjedde under religionskampene og krigene som herjet i Piemonte fra 1400- til 1600-tallet.
En tradisjon som fortsatt er levende, indikerer dalene Angrogna og Luserna som åsted for martyriet og spesifiserer at Georg døde i Pralafera, hvor de troende senere reiste et lite kapell til hans ære. I tillegg har stedets fremtredende familie Luserna-Bigliori eid kapellet siden 1200 og tilføyd sitt eget navn i tillegg til Georgs. Det er imidlertid ikke vanskelig å finne kirker, kapeller og steder rundt Pinerolo som har navn etter Georg og Mauritius i de gamle papirer og pergamenter, de eldste fra 999 og 1064.
Men det store fundamentet for disse helgenenes kult var relikviene som fra fjerne tider har blitt omhyggelig voktet i den store klosterkirken Santa Maria i Pinerolo. Det er bevart en notis om en første og høytidelig translasjon mens kardinal V. Lauro (1585-89) var commendatorius eller abbed in commendam, da de ble lagt til hvile i alteret for den hellige Blasius (San Biagio). En andre translasjon og identifisering ble gjort for fremvisning til kardinal Bourgeois den 22. september 1627 av biskop Giacomo Goria av Vercelli. Den tredje og siste translasjonen ble foretatt den 5. april 1657 av Msgr. Michelangelo Broglia.
Dokumenter fra 1400- til 1700-tallet samt forfattere bekrefter den store andakten som ble vist relikviene fra utallige troende overalt i området og om enorme menneskemengder som samlet seg den 24. april, martyrenes minnedag. Men etter oppløsningen av klosteret under Napoleons styre begynte også kulten å synke, for til slutt å forsvinne helt. Til dette bidro også sogneprestenes skjødesløshet. En av dem fjernet i 1877 relikviene fra deres oppholdssted og etterlot dem ubevoktet. I dag er de forsvunnet.
Martyrenes minnedag er 24. april, mens hele Den tebanske legion minnes den 22. september.