| Den salige Peter Capucci av Tiferno (1390-1445) |
Den salige Peter Capucci [Cappucci] (it: Piero) ble født i 1390 i Città di Castello i regionen Umbria i Midt-Italia. Città di Castello er det gamle Tifernum, og Peter kalles derfor «av Tiferno». Etter en begivenhetsløs barndom søkte han som 15-åring om å bli opptatt hos dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i hjembyen.
Sammen med den spedlemmede og ett år eldre Antoninus av Firenze ble han opptatt i ordenen på vigilien for Marias opptakelse i himmelen i 1405. Deres novisemester var den salige Laurentius av Ripafratta og novisiatet ble tilbrakt i Cortona. To år senere mottok to av de mest begavede unge kunstnerne i Italia drakten; dem skulle historien kjenne som den salige Fra Angelico (Johannes av Fiesole) og hans bror Fra Benedetto (Benedikt av Mugello). Med disse og andre ivrige unge menn satte den salige Johannes Dominici i gang med restaureringen av disiplinen innen sin orden i Italia med godkjennelse av ordensgeneralen, den salige Raimund av Capua. Snart kunne huset i Fiesole og andre som brukte det som modell, beskrives som «hjem for engler», slik som ordens første hus ble kalt.
Da deler av kommuniteten flyttet over til Fiesole ved Firenze, ble Peter værende i Cortona. Han ble presteviet i Cortona og begynte sitt apostolat der. Han ble kjent for regelmessighet, tålmodighet og ydmykhet, og han tok på seg jobben å tigge om almisser som en måte å gjøre bot for sin fornemme fødsel. Det fortelles at en rik vinhandler avviste Peter og sa at alle vintønnene i kjelleren var tomme. Litt senere fant han til sin gru at de virkelig var tomme alle sammen. Han sendte øyeblikkelig bud etter Peter, ba om unnskyldning og tryglet ham om å velsigne tønnene og få vinen tilbake – noe Peter gjorde uten å nøle.
Andre mirakler tilskrives også Peter. En kvinnes visne hånd fikk kraften tilbake. To uskyldig dømte menn ble mirakuløst reddet fra henrettelse. En gang han gikk gjennom klostergangen, kom Peter over en beryktet mann. Peter profeterte at han ville dø i løpet av et døgn. Mannen lo, men døde midt på natten etter å ha sendt bud på Peter for å gi ham sakramentene. Peter ble kjent som «dødens predikant» fordi han pleide å preke med en hodeskalle i hånden. Han hadde åpenbart evnen å lese i hjertene og kunne kyndig påpeke ubehagelige sannheter for uvillige lyttere.
Han døde den 21. oktober 1445 i klosteret San Domenico i Cortona og ble gravlagt i en beskjeden grav. Det begynte å skje mirakler der, og dermed vokste hans ry. En fremstående mann som hadde vært lammet i tre år, fikk tilbake førligheten ved graven etter at han hadde lovt å betale utgiftene for en årlig feiring til Peters ære. I 1597 ble hans relikvier flyttet til et mer passende sted. Han ble saligkåret den 11. mai 1816 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er dødsdagen 21. oktober.