Den hellige Richard (lat: Richardus, Reccaredus) er feilaktig kalt «engelsk konge». Han var far til de hellige Willibald, Winnibald og Valburga. Hans navn er ikke kjent, men han og hustruen Wunna blir åpenbart navngitt først på 1000-tallet. I 720 forlot han sitt hjemland Hampshire og dro sammen med sønnene Willibald og Winnibald og andre angelsaksiske adelsmenn på en pilegrimstur til apostelgravene i Roma. Imidlertid ble Richard syk og døde i Lucca i Toscana den 7. februar i år 720 (eller 722), og de andre ble også febersyke av det uvante klimaet. Man vet ikke mer om ham. Noen mener han var en hertug fra Schwaben.
Legenden forteller at Richard og sønnene på vei til Roma overnattet på et vertshus. Der lå det en dødssyk mann, men da Richard gikk og snakket med ham, ble han helbredet.
Han ble gravlagt i kirken S. Frediano. Hans relikvier ble skrinlagt i 1150, og i 1154 ble deler av dem overført til Eichstätt i Bayern. Både i Eichstätt, der sønnen Willibald var biskop, og i Lucca ble hans relikvier offentlig æret. Selv om han ikke nevnes i noen gamle martyrologier, ble hans fest holdt den 7. februar, særlig i Lucca, der han æres som «kong Richard» og hvor hans antatte relikvier er bevart. En berømt beretning om pilegrimsturen han døde på ble diktert av Willibald til nonnen Hugeburc, den kalles Hodoeporicon. Hans navn står i Martyrologium Romanum.