Skytshelgen for Sarlat i Périgord
Den hellige Sacerdos (Sadroc, Sadrocus, Sardos, Sardon, Serdon, Serdot; fr: Sardot, Sardou) ble født i 670 i Calviac (Calabre, Calabrum) i nærheten av Sarlat-la-Canéda i Périgord i den gamle provinsen Quercy i Frankrike, nå i departementet Dordogne i regionen Aquitaine. Ved nyordningen av regionene fra 1. januar 2016 ble regionene Aquitaine, Limousin og Poitou-Charentes slått sammen, og den nye regionen fikk det provisoriske navnet Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes, siden 30. september 2016 har navnet vært Nouvelle-Aquitaine.
Hans mor var den hellige Mundana (fr: Mondane) og hans far het Laban og var fra Bordeaux, men de hadde trukket seg tilbake til Calviac. Noen kilder sier at Sacerdos ble født i Bordeaux. Laban døde noen år senere og etterlot ansvaret for Sacerdos til guttens mor. Hun betrodde sønnen til den hellige biskop Capua av Cahors (fr: Capuan; lat: Capuanus) (ca 690/94-ca 700), som ga ham en svært god utdannelse og kunnskap om religionens fremste prinsipper. Deretter vigslet han ham til diakon og prest.
Sacerdos dro deretter tilbake til sine hjemtrakter, hvor han fant et lite fattig kloster som levde av almisser. Sacerdos fikk reparert klosteret hvor han etter en stund ble ikledd drakten. Dette var klosteret Calviac (Calabre), som han regnes som grunnlegger av og kalles derfor også Sacerdos av Calviac. Deretter levde han syv år som en enkel benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) før han ble valgt til klosterets abbed. Hans hellighets ry var så stort at da biskop Agericus (Aggerius) av Limoges (ca 700-11) døde i 711, ble den 41-årige Sacerdos enstemmig valgt til hans etterfølger. Ifølge Gallia Christiana ble han byens 26. biskop.
Sacerdos styrte bispedømmet Limoges i fem år, men i 716 trakk han seg fra embetet for å bli en enkel munk igjen. Da han merket at slutten nærmet seg rundt 720, ønsket han å dø i sitt kloster i sin hjemlandsby. Han la av gårde på veien dit, men klarte ikke å nå frem før han døde underveis. Hans legeme ble likevel ført til klosteret og gravlagt i klosterkirken. Der gjorde han mange mirakler.
Flere århundrer senere ble klosteret Calviac ødelagt av krig. Klosteret ble da slått sammen med klosteret Saint-Sauveur i Sarlat i Périgord, og Sacerdos’ legeme ble også på 900-tallet fraktet dit. Klosteret tok senere hans navn og byen tok ham som sin skytshelgen. I 1122, ved grunnleggelsen av katedralen Saint-Sacerdos, var han allerede helligkåret. Klosteret ble gjort til bispesete av pave Johannes XXII den 13. januar 1318.
Et bysterelikvar til hans ære er fortsatt i kirken Saint-Sacerdos. Bispedømmet Sarlat ble nedlagt ved konkordatet av 1801, og dets territorium ble overført til bispedømmet Périgueux. Han feires i bispedømmet Périgueux og har alltid vært skytshelgen for byen Sarlat. Hans biografi ble skrevet på slutten av 1000-tallet.
Hans og hans mors relikvier ble spredt under hugenottkrigene i 1574, men senere ble de delvis samlet igjen. De forsvant på nytt under Den franske revolusjon, men de ble gjenfunnet i 1819.
I den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum sto han under 4. mai:
In territorio Petragoricensi sancti Sacerdotis, Episcopi Lemovicensis.
I området ved Périgord, den hellige Sacerdos, biskop av Limoges.
Hans navn står nå under 5. mai i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):
Lemóvici in Aquitánia, sancti Sacerdótis, qui, primum mónachus et abbas, deínde epíscopus, vitam monásticam postrémo exígere elégit.
I Limoges i Aquitania, den hellige Sacerdos, som først var munk og abbed og senere biskop, men som valgte å avslutte sitt liv som munk.
I tillegg til katedralen i Sarlat er kirken i Salles-de-Belvès vigslet til ham. I kirken i Saint-Urbain (52300) i bispedømmet Langres finnes et relikvar av Saint Sacerdos med sertifisering. Denne relikvien blir satt ut når festen for Saint-Urbain faller på en søndag. Neste gang det skjer, er i 2019.
Flere kilder skriver at de forfalskede krønikene i den spanske byen Sigüenza i provinsen Guadalajara i regionen Castilla-La Mancha hevder at han skal ha vært en av deres biskoper. Men dette kan skyldes en sammenblanding med byen Sagunto (lat: Saguntum), tidligere Murviedro, i provinsen og regionen Valencia, som også ærer en Sacerdos som skal ha vært biskop der på 500-tallet og som også har minnedag 5. mai.
I middelalderen ble tekster om helgeners liv lest (legenda) som en del av liturgien i munkenes officium. På 800-tallet begynte folk å sette sammen disse tekstene i samlinger. Bernard Gui skrev den første samlingen om helgener fra Limousin mellom 1322 og 1329. Men den inneholdt bare noen få utvalgte: Leonard av Noblac (fr: Léonard), Lupus av Limoges (fr: Loup), Junian av Comodoliac (fr: Junien), Martial av Limoges, Valeria av Limoges (fr: Valérie), Sacerdos av Limoges (Sadroc), Prosper av Orléans, Pardulf av Guéret (fr: Pardoux), Aredius av Limoges (fr: Yrieix) og hans mor Pelagia av Limoges (fr: Pélagie).
Han spiller en aktiv rolle i Les Ostensions («fremvisningene», fra lat: ostentare = stille til skue), en religiøs og folkelig tradisjon, dypt forankret i Limousins historie siden 900-tallet. De blir holdt i Limoges og i mer enn femten omliggende kommuner, hovedsakelig i Haute-Vienne, men også i departementene Creuse, Charente og Vienne. De finner sted hvert syvende år, sist i 2016. Denne tradisjonen har siden 2013 stått på Unescos liste over verdens kulturarv. de består av storslåtte seremonier og prosesjoner for utstilling og venerasjon av relikvier av katolske helgener som oppbevares i kirker i Limousin.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. august 2017