De hellige Sisinnius (Sisinius; it: Sisinnio), Diokletius (Diokletian; it: Dioclezio, Diocleziano) og Florentius (it: Fiorenzo) led martyrdøden i Osimo (Auximana) i provinsen Ascoli Piceno i regionen Marche i Midt-Italia i 303 under keiser Diokletian (284-305). Deres minnedag er 11. mai.
De opptrer i biografien til den hellige presten Antimus av Roma, Acta Sancti Anthimi, som hadde tilknytning til mange helgengrupper som feires samme dag (11. mai). Men det hersker nå enighet om at dette er en oppdiktet historie, satt sammen av mange helgenbiografier. De ulike gruppene og personene hadde sin egen kult.
Historien forteller at Pinian (Faltonius Pinianus), ektemannen til den hellige Lucina Anicia, oldebarn av keiser Gallienus (253-68), hadde blitt sendt av keiser Diokletian (284-305) og hans medkeiser Maximian (286-305) som prokonsul til den romerske provinsen Asia, som omfattet regionene Mysia, Lydia, Caria og Frygia.
Etter at hans rådgiver Cheremone, forfølger av de kristne, led en ynkverdig død, ble Pinian så rystet at han ble svært syk. Etter at alle medisinske midler var prøvd uten resultat, bestemte hustruen Lucina seg for å henvende seg til de kristne som fortsatt satt fengslet, og spørre om de kunne helbrede mannen. Blant de fengslede kristne var presten Antimus, diakonen Sisinnius, Diokletius og Florentius samt Maximus, Bassus og Fabius. Antimus forsikret at den syke ville bli frisk hvis han gikk over til kristendommen, og det skjedde også. Pinian satte da fri så mange kristne han kunne og gjemte dem i eiendommene han hadde i Sabina og Piceno.
En av hans eiendommer nær Osimo sør for Ancona i Marche ble gitt til Sisinnius, Diokletius og Florentius. Tre år senere, da de nektet å ofre til avgudsbildene, ble de steinet til døde av en rasende menneskemengde. Det skjedde i 303 og deres minnedag er 11. mai i Martyrologium Romanum, samme dag som Antimus. Diokletius og Florentius står i Martyrologium Hieronymianum under 16. mai. Relikvier av alle tre, som var bevart i det gamle klosteret San Fiorenzo, ble i 1437 brakt til katedralen i Osimo.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. juli 2006