Den hellige Sigolena (Segolena; fr: Ségolène, Sigolène, Sigoulène, Segoulème) ble trolig født tidlig på 600-tallet i Sør-Frankrike, men det hersker stor usikkerhet om når hun levde. Det var en gang mellom 400-tallet og 700-tallet, men de fleste historikere heller til 600-tallet. Sør-Frankrike kan grovt deles i tre områder: Aquitania, som ligger vest for elven Garonne, Languedoc mellom Garonne og Rhône og Provençe øst for Rhône. Sigolena kom fra området rundt Albi, som er hovedstad i det nåværende departementet Tarn-et-Garonne i regionen Midi-Pyrénées, som er en del av den tidligere regionen Languedoc.
Sigolenas familie har germanske navn, noe som viser deres frankiske opprinnelse. De var utvilsomt sendt av de frankiske kongene av Austrasia for å kontrollere et viktig område. Hennes far het Chramsicus (Chramsice) og tilhørte en svært fornem familie. Sigolena ble som tolvåring giftet bort til en albigensisk adelsmann ved navn Gislulf. Ti år senere ble hun enke, svært rik og med minst ti hus i Albi. Hun var fortsatt bare 22 år gammel, men bestemte seg for å forlate verden og gå i kloster.
Hennes far var ikke i stand til å få henne til å endre mening, så han installerte henne på en av sine eiendommer i Troclar ved elva Tarn i Albigeois, nær Lagrave i det nåværende departementet Tarn-et-Garonne, halvveise mellom byene Gaillac og Albi, femten kilometer nedover elven fra Albi. Der bestemte hun seg for å bygge et kloster, og da det var ferdig, samlet det seg en kommunitet av nonner der, ledet av Sigolena som dets første abbedisse. Dette var i første halvdel av 600-tallet.
Noen sier at klosteret tilhørte benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB) – det er avhengig av når hun levde. Noen kilder sier at hun først var nonne i klosteret før hun senere ble valgt til abbedisse der. Hun var et eksempel på askese, ga mat til de fattige og pleide de syke og plagede. Men hun var ikke rekluser, tilbaketrukket fra verden, og hun mottok regelmessig sine nærmeste slektninger. Hennes bror Sigisvald presenteres som biskop og besøkte henne to ganger, en annen bror, Gisload, besøkte henne i julen, mens en tredje bror var hertug Babo av Albi. Hennes far ser ut til å ha bodd ved siden av klosteret, for han grep inn ved flere anledninger i anledning mirakuløse helbredelser.
Sigolena døde rundt 650 (?), i alle fall nærmere 640 enn 670. Dette gjør henne til samtidig med den hellige Desiderius (fr: Didier), biskop av Cahors mellom 630 og 654, som også var fra Albi. Hun var derimot ikke søster av biskop Sigisbald av Metz (d. 741), som noen hevder, blant andre Catholic Encyclopedia. Hennes minnedag er 24. juli. og hun er medskytshelgen for bispedømmet Albi. I kunsten avbildes hun som en abbedisse som helbreder en pestrammet i keiserens følge. Fra Troclar spredte hennes kult seg til Albi, og derfra til Limousin, Corrèze, Loire Inférieure, Auvergne, Haute-Loire, Lorraine, Aisne og Vienne. Hennes minne er udødeliggjort gjennom stedsnavnet Sainte-Sigolène (43600) i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne.
Våre opplysninger om Sigolena stammer fra en biografi (Vita) skrevet av en ukjent munk fra Troclar som sier han var hennes samtidige, og gjengitt i et manuskript fra klosteret Moissac i Tarn-et-Garonne. Den består av dyktig sammensatte lånegods fra andre biografier i samtidens hagiografiske litteratur. Den låner fra biografien om den hellige Kolumban, som ble skrevet i 643, og selv ble den brukt av biografen til den hellige Wandregisel av Fontenelles (ca 600-ca 665) (fr: Wandrille) rundt 700, så Sigolenas biografi må være skrevet mellom disse årstallene. Biografien låner fra biografiene om de hellige Kolumban (filosofiske betraktninger og formler om ydmykhet), Germanus av Auxerre (ca 378-448) og Radegunde (ca 518-87) (Sigolenas ungdom og ekteskap), Melania den Yngre (ca 383-439) (avvisning av ekteskapet), Melania og Radegunde (nytt liv).
Sigolena av Troclars relikvier oppbevares i katedralen i Albi, og hun står på en liste over helgener (Catholic Encyclopedia: Oil of Saints), som har det til felles at det ble sagt at det fra deres graver eller relikvier strømmet ut olje til visse tider (Acta Sanctorum, juli, V, s 636). Disse helgenene ble gjerne kalt på gresk Myroblýtes («myrrautgytere»). På 700-tallet ble noen av Sigolenas relikvier overført til en kirke bygd til hennes ære i Metz, noe som viser familiens tilknytning til Austrasia.