Den hellige Simeon (ru: Симеон) ble født en gang på 1300-tallet i Russland. Han ble munk i klosteret Khutyn. Den 11. august 1415 ble han valgt til erkebiskop av Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by. Han etterfulgte erkebiskop Johannes (1388-1415; d. 1417) som trakk seg tilbake til et kloster to år før sin død. Denne Johannes må ikke forveksles med den hellige erkebiskop Johannes av Novgorod (1163-86).
Simeon utmerket seg gjennom et liv fullt av gode gjerninger, og spesielt berømt ble han for å ha fått slutt på et kraftig opprør som brøt ut i Novgorod i 1418. Hierarken samlet hele sitt presteskap i katedralen St. Sofia, og derfra gikk han sammen med dem og med hellige ikoner til midt på Volkhovskij-broen. Der ropte han gråtende ut bønner og velsignet begge partene med det hellige kors. Bråket og engstelsen la seg straks, den opprørske mobben stanset, og i stedet for raseri ble deres ansikter fylt av affeksjon.
Simeon døde den 15. juni 1421 og ble gravlagt i «Martyrios-forhallen» i katedralen St. Sofia, som hadde sitt navn fra en tidligere erkebiskop, den hellige Martyrios (1193-99).
Simeon feires som helgen i den russisk-ortodokse kirke med minnedag på dødsdagen 15. juni. I tillegg feires han den 10. februar, som er en synaxis (fellesfest) for de hierarkene av Novgorod som ble gravlagt i eller senere overført til katedralen St. Sofia (gr: Hagia Sofia, Αγία Σοφία = «Hellige Visdom») i Novgorod, muligens den eldste bygningen i Russland som fortsatt er i bruk. En synaxis for hierarkene fra Novgorod feires også den 4. oktober og på tredje søndag etter pinse.