Den hellige Sabinian (Savinian, fr: Savinien) ble født på 600-tallet i Précigné i Anjou i Gallia. Sammen med den hellige Meneleus, som var fra samme sted, dro han til Auvergne, hvor han ble munk i det gamle Amnoric, helt sør i Velay, nær Puy. Klosteret var grunnlagt rundt 680 av den hellige Calminius, og klosteret ble først oppkalt etter ham: Calminiac, Charmillac eller Carméry (Carméry-en-Velay).
Trolig avla Sabinian løftene i hendene på den hellige Theofrid (Chaffre), som stedet senere ble oppkalt etter (Monastier Saint-Chaffre). Her levde han i syv år under klosterets første abbed, den hellige Eudo, som var Theofrids onkel. Deretter forlot han klosteret sammen med Meneleus og dro til Ménat nær Clermont i Puy-de-Dôme. Der fant de ruinene av det berømte klosteret hvor de hellige Avitus og Carilefus hadde virket på 500-tallet, men som hadde ligget i ruiner i hundre år. De begynte straks å bygge opp klosteret igjen, og Meneleus ble klosterets abbed. Han døde rundt 700 og ble etterfulgt som abbed av Sabinian.
Sabinian døde rundt år 720 (noen kilder skriver rundt 770). Hans minnedag er 22. november. Han feires fortsatt i Velay, hvor et sted bærer hans navn, Saint-Savinien (17350). Noen kilder skriver at han var tredje abbed av Monastier Saint-Chaffre, men dette stemmer neppe, da han døde før Theofrid, som var den andre abbeden der etter Eudo.