Den hellige Spyridon (ru: Spiridon; Спиридон) levde på 1100-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, nå hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Sammen med den hellige Nikodemus (ru: Nikodim; Никодим) var Spyridon klosterets baker av prosfora (små brød som brukes i den ortodokse liturgien), og dette arbeidet utførte de to i tretti år. De kom begge fra små kår i landsbyen. Spyridon kom til klosteret under hegumen Pimen (1132-41), da han ikke lenger var noen ung mann. Han kombinerte sitt arbeid med uavlatelig bønn og synging av salmene. Allerede mens han levde ble Spyridon herliggjort gjennom mirakler. Han var analfabet, men han kunne hele psalteret utenat. En gang tok hans kappe fyr i ovnen. Ilden ble slukket, men kappen var like hel. Nikodemus arbeidet sammen med Spyridon og levde et svært strengt liv.
Deres relikvier er bevart i De nære hulene i Huleklosteret. Fingrene på Spyridons høyre hånd er posisjonert for å gjøre korsets tegn med tre fingre. Deres minnedag er 31. oktober. I tillegg feires de den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».