Den hellige Tora og hennes søsken er svenske bygdehelgener og lokalhelgener i Skåne.
Ved Skälderviken, øst for Kullaberg i Höganäs kommune i det nordvestre Skåne, ligger den idylliske fiskerlandsbyen Arild eller Arildsläge. Stedet har blitt oppkalt etter en viss helgen kalt Arild eller Arvid. Arildssagnet er en «strandvaskersagn», et sagn om en druknet og ilanddrevet person.
Lignende sagn har blitt fortalt i Torekov på den andre siden av Skälderviken og i Tisvilde på Sjælland. Hovedpersonene i disse sagnene har til og med blitt gjort til søsken av den hellige Arvid. Arildsvisen taler om en bror av Arild, men ikke navngir denne. Om vi gransker de sagnene som i senere tid har blitt nedtegnet i Arild og i Torekov, får vi bedre beskjed. Vi lærer da å kjenne Arilds to søstre Tora og Helena (iblant er Helena erstattet av en bror Gille og iblant av en søster Helle; iblant er Tora erstattet av en bror Tore).
Slik som Arildsläge skal ha fått sitt navn av den hellige Arild eller Arvid, så skal Torekov ha fått sitt navn av den hellige Tora. Men om Torekov har fått navn av den lokale helgenen Tora eller om stedet har gitt navn til henne, er et gammelt tvistespørsmål mellom de lærde og de fromme. Torekovs eldste kirkebygning ble kalt St. Toras kapell. Dette kapellet ble senere påbygd på en slik måte at koret i Torekovs nye, utvidete kirke ble utgjort av det gamle kapellet. Den interessante helligedommen ble dessverre herjet av brann i 1858, og den ruinen som sto igjen etter brannen, ble revet ned. «Thorre Jomfrue Capell» nevnes første gang den 18. mai 1344 i et privilegiebrev utstedt av kong Magnus Eriksson. Senere nevnes det ofte i brev fra 1400- og 1500-tallet. I et gammelt dokument fra 1500-tallet tales det om et relikvieskrin i kapellet, «av kopper, vel forgylt, syv kvarter høyt og langt og bredt dertil». Trolig har dette inneholdt St. Toras relikvier.
På sin skånske reise i 1749 hørte Linné det fortelles om de to druknede barnene Arild og Tora, som skulle ha gitt navn til Arildsläge og Torekov:
«En gammal saga är att en Stjuf-fader, som haft twänne Stjuf-barn Arill och Tora, satt dem bägge på ett skepp med stenkol och sändt dem til sjös med befallning til Skepparen, at itända kolen och rädda sig sjelf, hwarigenom skeppet kom i låga. Men barnen som kastade sig i sjön skulle blifwit wräkte til Lands, hwarefter Allmogen har ännu en gammal wisa.»
En fyldigere versjon av Torasagnet ble i 1929 nedtegnet av Dagmar Bruce. Der heter det:
«I Danmark fantes det en gang en konge som hadde tre barn, Tora, Arild og Gille. Deres mor døde mens de ennå var små, og kongen giftet seg på nytt. Stemoren var svært ond og ville kvitte seg med barnene. Hun avtalte derfor med en skipper at han skulle drepe dem. Denne tok dem med seg på sitt fartøy, men sørget for at dette forliste. Barnenes døde legemer fløt i land ved Torekov, Arildsläge og Gilleleje, som har fått sine navn av den grunn.Nå bodde det ved havet en blind mann som hette Frenne. Han fant på en stor stein den ilandflytte døde jomfruen Tora og avla da det løftet at om han fikk sitt syn igjen, så skulle han la henne begrave. Og straks kunne han se igjen. Han samlet da noen menn for sammen med ham å bære den døde til Grevie kirke for å begraves der i viet jord. Inne i landet fantes det da store skoger, og de tok derfor veien ute ved havet. Men da de kom til «Vännestenen» eller «St. Toras vila» som steinen også kalles, ble kisten så tung at de ikke kunne bære den lenger. Da vendte de om, og se, straks ble kisten lettere. De mente da å forstå den dødes egen anvisning at de burde begrave henne der. Senere bygde Frenne og hans venner et kapell til helgenens ære på det stedet hvor liket ble gravlagt. Dette kapellet ble etter sin opphavsmann kalt for Frennekojan eller Frennekyrkan.»
Den hellige Toras lik ble i likhet med den hellige Arilds funnet på en stein, og som Arildssteinen sies å bære spor etter Arilds legeme, så sies Torasteinen i Torekov vise merker etter den ilandflytte Tora. Ikke langt fra det stedet hvor Torekovs gamle kirke lå, og bare noen meter fra stranden, kan vi finne denne steinen. Den har ferskvann under seg med en dybde av noen desimeter. Spesielt på midtsommeraften pleide man å valfarte til «St. Toras källa». Man ofret da penger i kilden og brukte dens vann mot øyesykdommer.
I Tisvilde på Nord-Sjællands nordkyst ligger den berømte St. Helenas eller Helle Lenes offerkilde. Om den Helena som kilden skal ha blitt oppkalt etter, har man fortalt sagn som i høy grad minner om dem som man i Arild og Torekov har fortalt om Arild og Tora. Også i Tisvilde har sagnene villet forklare oppkomsten av en kilde og av en stein med underlige fordypninger: de skal ha kommet opp ved den døde jenta Helenas ankomst til stedet.
I Arilds hellige familie erstattes noen ganger Helena og noen ganger Tora med en dansk lokalhelgen ved navn Karen, som var ukjent før 1743. Den tilhørende Karens kilde finnes i Højby sogn i Odsherred i Sjælland, mellom Nykøbing og Egebjerg ved Annebjerggårds skog, mellom veien og Isse Fjord. Hennes grav og en av hennes kilder finnes ved Kildehuse i Asminderups sogn. Sankt Karens skov eksisterte inntil for noen hundre år siden umiddelbart sør for Helene Kilde ved Tisvilde.
I Arild har eldre mennesker helt opp til våre dager fortalt om de tre søsknene som fløt i land på hvert sitt sted: Arild i Arildsläge, Tora (eller Tore) i Torekov og Helena ved Tisvilde i Sjælland. Fortellerne var uenige om hvorvidt det andre søskenet var en gutt eller en jente og hvorvidt det var en stefar eller en stemor som lot dem drepe. I en sagnvariant er Helena erstattet av en jente ved navn Helle, som Hellebrek nær Helsingør skal ha fått navn etter. I en annen variant var Helena en svensk prinsesse fra Skedevi (Skövde) [altså den hellige Helena av Skövde] som ble jaget og myrdet av ugjerningsmenn, og hennes legeme ble kastet i havet utenfor Skånes kyst. Men det kom en stor stein opp av havet, og på den drev Helenas legeme over vannet til Tisvilde strand.
For sagnene fra Torekov og Tisvilde gjelder det samme som for sagnene fra Arild: de har blitt skrevet for å forklare oppkomsten av gåtefulle naturformasjoner.
Den hellige Tora har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen. Tora ble betraktet som skytshelgen for gravide kvinner og for sjømenn.