Den hellige Ulfacius (Ulphacius, Ulfardus, Ulfarus; fr: Ulphace) ble født en gang på slutten av 400-tallet i Gallia, trolig i landskapet Auvergne. Sannsynligvis kom han derfra i likhet med de hellige Avitus, Carilefus, Almirus, Baumadus (Boamirus, Bomer) og Senardus på den hellige abbed Maximinus’ tid rundt år 520 til klosteret Micy (Saint-Mesmin) ved Orléans. Her ble de værende en tid.
Deretter forlot de Saint-Mesmin og bega seg til bispedømmet Le Mans, hvor den hellige biskop Innocent (Innocentius) (532-43) ga dem lov til å sette opp enkeltceller og oratorier. Ulfacius slo seg ned som eremitt, og han var også muligens prest og abbed. Han hadde sin celle mellom Montmirail (Mons mirabilis) og Ferté-Bernard (Firmitas Bernardi) i området ved Le Mans (Cenomanum). Det er ikke sikkert når han døde, bare at det var en gang på 500-tallet. Et sted like ved Montmirail tok hans navn: Saint-Ulphace (72570).
Forfatteren av biografien om den hellige Almirus av Gréez-sur-Roc (d. ca 560) i Acta Sanctorum, som i tillegg til sin helt Almirus tok med nabohelgenene Ulfacius og Bohamad, er svært lite å stole på. Hans minnedag er 9. september, men den står ikke i Martyrologium Romanum. Under de normanniske angrepene skal hans relikvier ha blitt brakt sammen med Baumadus’ til Tulle (Tudela) i provinsen Limoges. Hvis det stemmer, må Ulfacius være identisk med den hellige Ulfardus, som æres der.
Kilder: Infocatho, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. november 2016