Den hellige Wigbert (Wikterp, Wicterp, Wichpertus, Wikpert, Wiho, Wicho, Wiggo, Uiggo, Vuiggo) ble født rundt 700, i følge sine legendariske vita i landsbyen Epfach sør for Landsberg sør for Augsburg i Bayern i Sør-Tyskland. Han stammet fra den bayerske hertugslekten Agilolfinger, hvis mest markerte personlighet var den salige hertug Tassilo III av Bayern (748-88). Wigbert var vel en nevø av Tassilo.
Wigbert ble abbed i Ellwangen og deltok aktivt i grunnleggelsen av klostrene Füssen, Wessobrünn og Kempten, som alle ble berømte i middelalderens Tyskland.
Wigbert ble rundt 738 den tiende biskop av Augsburg, byens første historisk beviste biskop. Augsburg var et bispesete allerede på 400-tallet. Vi hører om ham som biskop første gang i 738 i et skriv fra den hellige pave Gregor III (731-41) til biskopene i Alemannia og Bayern. Wigbert skal ifølge overleveringen ha gitt sine arvede eiendommer i Epfach til domkirken i Augsburg. I 742 gikk han med på at den nordlige delen av hans bispedømme ble lagt til det nygrunnlagte bispedømmet Eichstätt.
I tillegg fremmet han på fremragende vis misjonen i Allgäu og deres misjonærer, blant andre den hellige Magnus av Füssen og den hellige Tozzo, som skulle bli hans etterfølger. Han viet kirker i Füssen og Waltenhofen. Han regnes som medgrunnlegger av byene Kempten, Wessobrunn og Ellwangen. I en tid med heftige motsetninger mellom stammehertugdømmet Bayern og frankernes kongerike hadde Wigbert nære kontakter med kong Pipin den Lille (751-68).
Wigbert døde den 18., 23. eller 28. april 772 (771?) i sin fødeby Epfach eller Augsburg. Han ble først gravlagt i Laurentius-kapellet i hjembyen Epfach. Hans relikvier ble i 1185 overført til den nybygde kirken St. Ulrich und Afra i Augsburg. I 1489 kom de til det gamle sakristiet og i 1698 til det nye sakristiet i kirken. Hans minnedag er 18. april.
I 1086 kom den hellige Herluka til Epfach, der hun skulle komme til å leve i 36 år. Biskop Wigbert viste seg i et syn for henne og befalte henne å sørge for at han ble helligkåret. Denne opplevelsen forandret Herlukas liv fullstendig. Hun viet seg nå av alle krefter til å spre Wigberts kult. Tross hennes engasjement for den lokale helgenen, eller kanskje nettopp fordi hun, en utenforstående, våget å engasjere seg så sterkt for «deres» helgen, ble en stor del av innbyggerne i Epfach stadig mer fiendtlig innstilt mot henne. Hun ble frosset ut og hånet. Hennes minnedag er dødsdagen 18. april, samme dag som biskop Wigbert feires.
Wigbert blir ofte fremstilt sammen med Herluka, gjerne mens han viser seg for henne. Han avbildes også ofte sammen med etterfølgeren Tozzo mens de bygger en kirke om natten.