Den hellige Werburga (Wereburga) levde på 700-tallet i det angelsaksiske kongeriket Mercia i England. Hun ble gift med kong Celred (Coelred) av Mercia (709-16). Han var sønn av den hellige kong Ethelred av Mercia (675-704), men åpenbart ikke med hans hellige dronning Ostryd (d. 697).
Celred hadde ikke noe av den kristne fromheten til sine forgjengere, hans liv var tøylesløst og utsvevende og han mistet sine undersåtters respekt og hengivenhet. En from handling er imidlertid kjent om ham, trolig inspirert av hans hellige hustru, at han sørget for et vakkert skrin for relikviene av hans hellige kusine Werburga av Chester. Den hellige Bonifatius, Tysklands apostel, skriver at Celred i 716 ble grepet av galskap og uutholdelige smerter mens han satt til bords ved en fest. Han døde kort etter, mens han spottet Kristus og også de hedenske gudene. Han ble gravlagt i Lichfield. Ethelbald, som tilhørte en annen gren av kongefamilien i Mercia, og som hadde blitt tvunget i eksil under Celreds styre, etterfulgte ham som konge (716-57).
Etter hans død ble enkedronning Werburga av Mercia nonne, og etter det forlot hun aldri Herrens tempel verken dag eller natt i 65 år. Hun var abbedisse, trolig av Bardney i Lincolnshire, som var bygd av hennes svigerfar. Der døde hun i hellighets ry i 783. Dagen for hennes død er ikke kjent, så derfor minnes hun den 3. februar, minnedagen for hennes mer kjente navnesøster og inngiftede slektning Werburga av Chester. Hun kalles også Werburga av Bardney.
Kilder: Butler (II), Benedictines, Bunson, Dunbar2, KIR, CSO, britannia.com, celt-saints - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet 27. mai 2004