Den salige Wiltrud (Wiltrude, Wiltraud, Wiltrudis) levde på 1100-tallet i Tyskland. Hun var gift med adelsmannen Voland (Volandus) av Ardei (Ardey, Ardeye) og hadde de to salige sønnene Rothard (Rathard) og Eckhart (Hechard). Etter at hennes mann var død, ga hun i 1131 (mellom 1127 og 1139) sitt slott i Scheda (Scheida) ved Fröndenberg an der Ruhr og Unna i Westfalen til grunnleggelsen av et nytt kloster for premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Klosteret ble et prosti, det vil si at det ble ledet av en prost eller prior, ikke en abbed som et abbedi, og det var et dobbeltkloster, som hadde både kanniker og kanonisser, men de levde strengt adskilt og var sammen bare i klosterkirken. Kvinneklosteret besto til 1175, og der trådde Wiltrud selv inn. Kannikene kom fra kloster Cappenberg nær Selm i Westfalen, et av slottene som de salige brødrene Godfred og Otto av Cappenberg hadde gitt til Norbert i 1122 for å gjøres om til kloster. Det er høyst sannsynlig at den første prior eller prost (ty: Propst) Hermann av Scheda som nevnes i 1170, er identisk med den salige Hermann (den tidligere) Jøden (ca 1107-ca 1200).
Wiltruds dødsår er ikke kjent. Hun æres som salig av premonstratenserne med minnedag 21. mai.