Født: Tomás Spidlik ble født onsdag den 17. desember 1919 i Boskovice i Morava i daværende nyopprettede republikken Tsjekkoslovakia (nå Tsjekkia). Han fikk sin første utdannelse i Boskovice før han i studieåret 1938-39 studerte filosofi ved universitetet i Brno. I 1939 ble universitetet stengt på grunn av nazistenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia. Gradvis vokste det frem et ønske hos ham om å bli jesuitt, og i 1940 sluttet han seg til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) i deres novisiat i Benesov nær Praha. Etter at stedet ble okkupert av nazistene i 1942, flyttet novisiatet til Velehrad i Morava, hvor graven til den hellige Methodios (bror av Kyrillos) æres. Han avla sine ordensløfter den 24. september 1942.
Mellom 1942 og 1945 fullførte han sine filosofiske studier i Velehrad, senere ble hans studier avbrutt på grunn av pålagt ungdomsarbeid, først av tyske soldater, deretter av rumenske soldater og til slutt av russiske soldater. Etter avslutningen av filosofistudiene var han prefekt ved den videregående skolen i Velehrad (1945-46) og underviste i tsjekkisk og russisk språk, og han fullførte dermed den perioden som kalles magister hos jesuittene. Han ble sendt til Maastricht i Nederland for sine teologistudier.
Prest: Han ble presteviet den 22. august 1949 i Maastricht. Han fullførte sin tredje prøveperiode (tertiaratet) som jesuitt i Firenze (1950-51). Han ble i 1951 kalt til Roma for å arbeide i Vatikanradioen i programmene som ble kringkastet til landene bak jernteppet. Hans prekener på tsjekkisk var så populære at de ble samlet og utgitt i bokform og oversatt til polsk, rumensk og italiensk.
I 38 år var han åndelig veileder for det pavelige seminaret Nepomuceno, det tidligere bøhmiske seminaret. Han ble professor i patristikk og østlig åndelig teologi ved ulike universiteter i Roma og verden rundt fra 1955. I undervisningsåret 1989-90 ble han professor emeritus. I 1989 ble han valgt til «Man of the Year 1990» av det amerikanske bibliografiske institutt i Raleigh i North Carolina i USA, og året etter valgte det samme instituttet ham til «tiårets høyest beundrede person». Siden 1991 har han bodd og arbeidet på Centro Aletti, et senter for studier av den østlige kristne tradisjon i forbindelse med den moderne verdens problemer. Senteret er jesuittdrevet og tar imot vitenskapsmenn og kunstnere fra Øst-Europa.
Den 26. juli 1992 ga byen Uh. Brod i Tsjekkoslovakia ham æresborgerskap. Han har vært invitert til Russland ved en rekke anledninger. I april 1994, i anledning utgivelsen av hans «Russiske ideer», ga byen Troyes i Frankrike ham byens medalje som en feiring av æresborgerskap. I 1993 utnevnte Selskapet for bysantinske studier i St. Petersburg i Russland ham til æresmedlem. I undervisningsåret 1994-95 ble han utnevnt til den første innehaver av læresetet for østlig teologi ved det pavelige orientalske instituttet. Hans åpningsforelesning, «Personens tilbakevendelse til østlig spiritualitet», ble holdt den 14. november 1994.
Han holdt fasteretretten for paven og den romerske kurien i mars 1995 og oppfordret paven til å skrive encyklikaen Ut unum sint om økumenikken. I mai 1997 mottok han et æresdoktorat fra universitetet i Cluj-Napoca i Romania som en av de fremste autoritetene på teologi og østlig spiritualitet. I desember 1997 mottok han et æresdoktorat fra teologisk avdeling ved universitetet i Olomouc i Tsjekkia. I oktober 1998 ga Tsjekkias president Václav Havel ham Masaryk-ordenens medalje, en av landets høyeste utmerkelser. I mai 1999 ga universitetet i Praha ham et æresdoktorat. Han ble konsultor for Helligkåringskongregasjonen, Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv.
Han er en profilert skribent og ekspert på spiritualiteten i den østlige kristendommen. Han har vært minst en gang i Norge, da han holdt retrett for tsjekkisktalende en gang på 1980-tallet.
Biskop: Han søkte og fikk innvilget dispensasjon fra plikten til å bli bispeviet før han mottok kardinalhatten på grunn av høy alder.
Kardinal: Han tilhører den gruppen av eldre, fortjente teologer som i hvert konsistorium blir utnevnt til kardinaler etter at de har fylt 80 år. Siden 1983 er det kreert tretten av disse teologkardinalene, og før årets konsistorium hadde alle søkt og fått dispensasjon fra plikten til å bli bispeviet før de mottok kardinalhatten. Av de fire teologene som ble utnevnt i 2003, søkte og fikk også Spidlik en slik dispensasjon. Men de tre andre kardinalene, Gustaaf Joos, George Marie Martin Cottier OP og Stanislaw Nagy SCJ, brøt med denne «tradisjonen» og ble bispeviet før konsistoriet. Han ble kreert til kardinaldiakon i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003, da han mottok den røde birettaen og titularkirken Sant'Agata dei Goti.
Død: Han døde 16. april 2010, 90 år gammel.