Kyjiv - KI (KAP/CWN) - To skismatiske ortodokse grupper i Ukraina planlegger å slå seg sammen og søke anerkjennelse fra det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel, i direkte strid med den russisk-ortodokse kirken og patriarken av Moskva. Dette melder nyhetsbyrået Fides. Denne nyheten kom idet pave Johannes Paul II avsluttet sitt historiske besøk i Ukraina, hvor han kom med sterke appeller om enhet mellom den østlige og vestlige kristenheten. De to gruppene som nå vil slå seg sammen, reagerte positivt på pavens appeller, mens den tredje, som er klart størst og støttet av Moskva, aktivt har gått ut mot paven.
Under det kommunistiske styret i sovjetrepublikken Ukraina var den ortodokse kirken i landet samlet og sto under ledelse av patriarkatet i Moskva. Men i 1993 brøt den anerkjente ukrainske ortodokse lederen, metropolitt Filaret av Kyjiv (Kiev), med Moskva og etablerte sitt eget, uavhengige patriarkat.
Filaret ble ekskommunisert av Moskva og leder nå Kyjiv-patriarkatet, som hevder å ha tre millioner troende og er i stadig vekst. Den ukrainske ortodokse kirke, som støttes av Moskva, hevder å ha ti millioner troende i sine rekker. En tredje og mye mindre gruppe er Den autokefale ortodokse kirke i Ukraina (autokefal=selvstyrt), som ledes av metropolitt Mefody (Mefodij). Inntil nå har verket Filaret eller Mefody Kudriakow, metropolitt av Ternopil, vært formelt anerkjent av noen ortodokse autoriteter utenfor Ukraina. Den 20. juni sluttet de to en avtale om eukaristisk fellesskap i Ternopil, melder russiske medier nå.
Nå har det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti avslørt at Filaret og Mefody har sendt representanter til Konstantinopel for å søke anerkjennelse som den uavhengige Ortodokse kirke i Ukraina. En slik anerkjennelse av det økumeniske patriarkatet ville raskt føre til anerkjennelse fra andre ortodokse kirker rundt i verden. Det ville også være et direkte slag mot Moskvas autoritet.
Fides skriver at i følge russiske rapporter fortsetter de to russiske lederne sine diskusjoner med Konstantinopel, og de skal møtes igjen den 6. juli. En rapport går så langt som å si at de to prelatene har blitt enige om en leder for den nye ortodokse unionen: Erkebiskop Vsevolod Skopelskyj, som er kjent for å stå den ukrainske gresk-katolske («unerte») Kirken nær. Dette er en orientalsk kirke av bysantinsk ritus, men i enhet med paven i Roma. Den ledes av storerkebiskop og kardinal Lubomyr Husar av Lviv.
Moskva-patriarkatet nekter å kommentere den potensielle sammenslåingen, og har bare sendt ut en kryptisk kommentar som sier at «patriarkatet i Konstantinopel ikke har gitt Moskva noen beskjed om en avtale», og at en eventuell forening av ukanoniske grupper er deres indre anliggende og endrer ikke deres skismatiske status. Patriarkatet i Konstantinopel har ikke kommentert meldingen.
Patriarkatene Konstantinopel og Moskva har siden midten av fjoråret offisielt forhandlet om en forening av den splittede ortodoksien i Ukraina. Men i forhandlingene så langt har ingen representanter fra de to ikke-kanoniske utbryterkirkene blitt invitert. Men i slutten av mai foretok representanter for Moskva og Konstantinopel en befaring i Ukraina, og da skal det ha vært ført samtaler med utbryterne. Men ingen opplysninger om samtalene er kommet ut. Det neste møtet mellom de to patriarkatene skal finne sted den 15. juli i Zürich.
Meldingen sier at den økumeniske patriark Bartholomaios I av Konstantinopel personlig støtter bestrebelsene på å opprette et selvstendig (autokefalt) ukrainsk patriarkat. De to utbryterkirkene har opprettet en bilateral kommisjon, som skal stå under ledelse av erkebiskop Vsevolod Skopelskyj, som tilhører den kanonisk anerkjente ukrainske ortodokse kirke i USA, som står under Konstantinopels jurisdiksjon. De «autokefale» i Ukraina nevner i sin liturgi navnet på overhodet for denne amerikanske grenen av den ukrainske ortodoksien, metropolitt Konstantin, noe som tydeliggjør deres ønske om å oppnå kanonisk status.
Erkebiskop Vsevolod skal i følge det russiske nyhetsbyrået Strana regelmessig ha gitt patriark Bartholomaios rapporter om statusen i forhandlingene om sammenslåing. Konstantinopel har ikke offisielt ytret noe syn på hvem som skal lede den nye kirken, men den omstridte patriark Filaret av Kiev kommer neppe på tale på grunn av sitt omstridte levesett, sier rapporten. Erkebiskop Vsevolod kan være en ideell kompromisskandidat som kan aksepteres av begge sider. Han er også kjent for sine sympatier for den gresk-katolske Kirken og deltar jevnlig som gjest på deres synoder. I følge Strana er det hans mål at den gjenforente ukrainske ortodokse kirken skal ha fellesskap både med Konstantinopel og Roma.
Metropolitt Nikolaj Balaschov, som leder den ukrainske ortodokse kirke underlagt Moskva, reagerer skarpt på meldingen. Han beklager at patriark Bartholomaios har tatt opp kontakt med skismatikerne og dermed «ignorert synet til vår kirke». I et brev skriver han at patriark Alexej II av Moskva betrakter dette som en innblanding i hans patriarkats indre anliggender. Denne «ensidige politikken» vil ikke bare skade kirken i Ukraina, men hele ortodoksien. Hvis Bartholomaios fortsetter på denne veien, vil det føre til en konflikt som «langt overgår» striden i Estland. På grunn av en strid om jurisdiksjonen over den estiske ortodokse kirken var forbindelsene mellom Moskva og Konstantinopel forbigående brutt i 1996.
Å få bilagt den ukrainske kirkestriden er et kinkig diplomatisk vågestykke for både Moskva og Konstantinopel. Et eget patriarkat i Kiev og dermed en fullstendig selvstendighet for den ukrainske ortodoksien, synes lite realistisk på grunn av motstanden fra Moskva. På den andre siden blir den allerede vidtgående autonomien under Moskvas ledelse ikke akseptert av skismatikerne. Som en tredje mulighet har man en vidtgående autonomi under Konstantinopels ledelse, men også dette møter motstand fra Moskva.
Konflikten i Estland ble til slutt løst med et kompromiss: Alle sogn kan selv avgjøre under hvilken jurisdiksjon de vil stå; Moskvas eller Konstantinopels. Det synes som om Konstantinopel nå ønsker samme løsning for Ukraina.
De ortodokse kirkene i Ukraina fører alle sin historie tilbake til kristendommens begynnelse i landet i 988, da den hellige Vladimir (Volodymyr) den Store aksepterte kristendommen i dens bysantinsk-slaviske ritus for sitt folk. Det er disputter i nyere tid som har splittet dem, men de deler en felles bakgrunn og lignende (bysantinsk-slaviske) teologiske og liturgiske tradisjoner. Noen fakta om kirkene:
Den ukrainske ortodokse kirke - Moskva-patriarkatet har 9049 menigheter, 122 klostre, 3519 munker og nonner, 7509 prester og 7755 kirker, mens 840 kirker er under bygging. Dette er det tidligere ukrainske eksarkatet av Den russisk-ortodokse kirke, som fikk sitt nye navn i januar 1990. Senere samme år fikk de «selvstyre», selv om de fortsatt kanonisk er underlagt patriarkatet i Moskva. Etter Ukrainas selvstendighet i 1991 søkte et konsil om å få kanonisk autokefal status, men dette ble avslått av konsilet av hierarker i den russisk-ortodokse kirken. Som et resultat ble den ukrainske kirkens leder, metropolitt Filaret Denysenko, fratatt sin status.
Den ukrainske ortodokse kirke - Kiev-patriarkatet har 2781 menigheter, 22 klostre, 113 munker og nonner, 2182 prester og 1825 kirker, mens 217 kirker er under bygging. Dette patriarkatet ble opprettet i 1992 av metropolitt Filaret, som var fjernet som leder av den offisielle kirken, og hans tilhengere fra en del av episkopatet i den ukrainske autokefale ortodokse kirke. Dette ble oppmuntret fra noen av de sivile myndighetene, parlamentsmedlemmer og ulike nasjonalistiske politiske partier. Siden oktober 1995 har Filaret vært leder av denne kirken med tittelen «Patriark av Kyjiv og hele Rus-Ukraina». Denne kirken anerkjennes ikke av noen andre ortodokse kirker og betraktes dermed som «ukanonisk».
Den ukrainske autokefale ortodokse kirke har 1015 menigheter, 1 kloster, 4 munker og nonner, 628 prester og 697 kirker, mens 101 kirker er under bygging. Det fantes autokefale bevegelser i den ukrainske ortodoksien på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, men sovjeterne under Stalin tilintetgjorde dem. Nye kommuniteter begynte å springe frem i august 1989 i Vest-Ukraina. Volodomyr Yarema, en russisk-ortodoks prest i Lviv, forlot den russisk-ortodokse jurisdiksjonen. Han og den russisk-ortodokse biskopen Ivan Bondarchuk sluttet seg til bevegelsen for autokefali, og menigheter begynte å slutte seg til denne kirken.
Spredningen av autokefali i Ukraina var en del av en disputt med patriarkatet i Moskva, men den sto også i sammenheng med en sterk konkurranse med gjenopplivingen av den ukrainske gresk-katolske Kirken. Og den hadde klar støtte fra ortodokse kirker i den ukrainske diaspora i Nord-Amerika. En av hierarkene fra disse diaspora-kirkene, Mstyslav Skrypnyk, ble proklamert leder for den autokefale kirken, og i juni 1990 på et konsil i denne kirken ble han valgt til «Patriark av Kyjiv og hele Rus-Ukraina». Dymytriy Yarema var hans etterfølger fra 1993 til 2000, og ble da etterfulgt av metropolitt Mefodiy Kudryakov av Ternopil, som er den nåværende lederen. Den autokefale kirken anerkjennes heller ikke av noen andre ortodokse kirker.
Andre ortodokse kommuniteter i Ukraina omfatter De gammeltroende (55 menigheter), Den frie russisk-ortodokse kirke (utenfor Russland), Den russiske sanne ortodokse kirke, den armensk-ortodokse kirke, greske kommuniteter av den ukrainske ortodokse kirke, russiske kommuniteter direkte under Moskva-patriarkatets jurisdiksjon og noen få andre uavhengige ortodokse kommuniteter. Disse gruppene har ingen generell nasjonal innflytelse eller ambisjoner, ettersom de består av kommuniteter av nasjonale minoriteter eller tallmessig små kommuniteter som har oppstått etter skismaer i den russisk-ortodokse kirke.
Den ukrainske gresk-katolske Kirke er katolikker av bysantinsk ritus, kjent som gresk-katolske. De er arven etter Unionen av Brest-Litovsk av 1596, som hierarkiet i Kiev-patriarkatet etablerte med Kirken i Roma. Den ble oppløst av Stalin og tvangssammenslått med den russisk-ortodokse kirken. Imidlertid overlevde den under jorden, og i 1989 søkte den igjen offisiell anerkjennelse. Våren 1991 kom avdøde storerkebiskop og kardinal Myroslav Ivan Lubachivsky tilbake til sitt sete i Lviv fra eksil. Kirken har siden januar i år vært ledet av storerkebiskop og kardinal Lubomyr Husar. Les mer om kirkens historie i biografien om Ukraina-martyrene.
Denne «unerte» kirken har 3317 menigheter, 79 klostre, 1168 munker og nonner, 1872 prester og 2777 kirker, mens 305 kirker er under bygging.
Den romersk-katolske Kirken er katolikkene av latinsk ritus. Dens hierarkiske struktur var tidligere spredt i de ukrainske delene som ble innlemmet i omliggende katolske land. Etter at disse territoriene ble slått sammen med Sovjetunionen, knuste sovjeterne bispedømmenettverket og deporterte en stor del av presteskap og troende. Bare rundt hundre menigheter besto under sterk kontroll fra myndighetene. Siden Ukrainas selvstendighet har mange sogn blitt gjenåpnet og nye menigheter er dannet. Primas for denne kirken er erkebiskop og kardinal Marian Javorsky av Lviv.
Den latinske Kirken har 807 menigheter, 50 klostre, 309 munker og nonner, 431 prester og 713 kirker, mens 74 nye kirker er under bygging.
Kathpress og Catholic World News 27. juni 2001, nettsidene for pavebesøket i Ukraina KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
27. juni 2001