Vatikanet (KNA) Da krigen i Afghanistan var på sitt sterkeste bekjentgjorde Johannes Paul II overraskende det geistlige fredsmøte i Assisi. Et svar på skrekkvisjonene av en verdensomspennende religionskrig mellom Islam og den vestlige verden.
Siden har Paven ikke latt noen anledning gå fra seg til å formulere sin bekymring angående den faretruende verdenssituasjon og samtidig understreke sin visjon om en fremtid, basert på rettferdighet og forsoning.
Det begynte den 8. desember foran statuen av Guds mor ved Spansketrappen med et dramatisk rop om hjelp for den truede menneskehet. Få dager senere mottok paven kristne kirkeledere fra Det hellige Land for at drøfte situasjonen i Midtøsten. Og et par dager etter kom den verdensomfattende fastedagen for katolikker i forbindelse med avslutningen av den muslimske Ramadan den 14. desember. Under julefesten var bønnen om fred igjen det sentrale i pavens taler. Igjen og igjen understreker han at menneskeheten tross massakren i New York og krigen i Afghanistan har en sjanse, nemlig til "å gå videre på fredens vei". Samtidig forsterker paven sin avvisning av religiøs motivert terrorisme. Ingen, av hvilken grunn det enn måtte være, må drepe i Guds navn. Fredsmøtet i Assisi er slik et motstykke til terror, bomber og panser. Og det kroner avslutningen på pavens mange appeller om fred. Paven kjenner til bildenes makt. Når ledere for muslimer, jøder, kristne, afrikanske og østasiatiske religioner rekker hverandre hånden for åpen skjerm i Den hellige Frans' by, kan dette fortelle mer enn alle erklæringer og appeller. "I dette historiske øyeblikk har menneskeheten bruk for tegn på fred og ord om håp" erklærte Paven, da han bekjentgjorde møtet.
Selv for Pavens mange medarbeidere kom dette initiativ overraskende. Ved avslutningen av bispesynoden i oktober dukket idéen om et Assisi-møte opp under en middag med de øverste ledere av katolske ordenssamfunn. Tre uker senere offentliggjorde paven innbydelsen til religionsledere fra hele verden. Med overraskelseseffekten sørget han for en fullbyrdet kjensgjerning og unngikk dermed interne diskusjoner for og imot. Siden da har tre kurie-avdelinger arbeidet under høytrykk på den ikke helt enkle realisering av hans visjon. Trådene gløder av og til, når det dreier sig om å kunne motta så mange og så betydningsfulle representanter som mulig for verdensreligionene i Assisi. Det gjelder å ta hensyn til diplomatiske og økumeniske følsomheter, men også helt praktiske problemer.
Felles pilegrimsreise
Hundrevis av representanter for medier fra alle verdenshjørner strever etter akkreditering for å være med når 200 ledere fra de forskjelligste religioner kommer til Assisi. Det følges særlig med i hvilke ledere innen islam og jødedommen som vil begi sig på vei til Franciskus-byen. Fremfor alt den jødiske delegasjon skal denne gang være sterkere og mer internasjonalt representert enn ved religionenes første verdensmøte som fant sted i 1986 i Assisi. Listen over de forventede deltagere fra den ortodokse og gammelorientalske leir er likeledes økt betraktelig. Den kjensgjerning at til og med æresoverhodet for Den ortodokse Kirke, patriarken av Konstantinopel, Bartholomaios I, denne gang har sagt ja til å komme, er blitt mottatt med glede i Vatikanet.
Til begivenheten hører også en felles pilegrimsreise som paven har ønsket, fra Roma til Assisi med tog. Dette må fortone seg som et mareritt for sikkerhetsfolkene og en lekkerbisken for mediene, og gir de vatikanske planleggere hodebry. Hva skal de religiøse representantene foreta seg under sin to timer lange pilegrimsferd? - Dessverre er det ikke mulig å be rosenkransen i fellesskap. Slik skildrer en medarbeider fra Det pavelige råd for kristen enhet dilemmaet. Det forventes nå at det under reisen blir lest tekster fra de forskjellige religioner vedrørende temaet fred, som så hver enkelt deltager etter sin tradisjon kan reagere på - enten ved bønn eller taushet.
Fra "Katolsk Orientering 16. januar 2002" Oversettelse: KI- Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)
16. januar 2002