Hopp til hovedinnhold

Den amerikanske teologen George Weigels bok om Det annet vatikankonsil er nylig utgitt på norsk som Kristus til verden – Det annet vatikankonsils levende arv. Seksti år etter konsilets avslutning er det fremdeles omstridt. Weigel mener at det ofte er blitt misforstått, og tilbyr et sett med nøkler til å tolke det.

Bilde
Katolske biskoper samlet i Peterskirken under Det annet vatikankonsil
Publisert 29. april 2025 | Oppdatert 29. april 2025

Boken, som opprinnelig kom ut i slutten av 2022, er nylig utgitt på St. Olav forlag og ble lansert i form av en samtale mellom forlagsdirektør Kristine Dingstad og biskop Erik Varden i Trondheim, fredag 25. april. Utgivelsen sammenfaller med at det er seksti år siden Det annet vatikankonsil ble avsluttet i 1965.

Bilde
George Weigel

Bokens tittel, Kristus til verden – Det annet vatikankonsils levende arv, sier noe om hva forfatteren George Weigel mener er konsilets viktigste bidrag til Kirkens misjon: En Kristus-sentrert formulering av troens evige sannheter, tilpasset for å nå ut til den moderne verdens mennesker.

Weigel beskrives som en konservativ katolsk forfatter, som forener teologisk dybde med et sterkt forsvar for tradisjonelle vestlige verdier og især Den hellige pave Johannes Paul IIs arv.

«Hvis budskapet fra Vatikan II kunne oppsummeres i én setning, måtte det være denne: Kristus er i sentrum», skriver Weigel. I et intervju med katolsk.no sier han at konsilet ofte er blitt misforstått:

– Den vanligste misforståelsen er at konsilet ble innkalt for å gjenoppfinne katolisismen. Det var aldri Johannes XXIIIs hensikt da han innkalte konsilet, og det var ikke det konsilet faktisk gjorde. Spørsmålet var, og er fortsatt, hvordan man kan formidle den katolske troens evige sannheter på en måte som moderne mennesker kan «høre». 

 

Presentasjon av George Weigel

George Weigel, en av verdens fremste katolske forfattere, er Distinguished Senior Fellow ved Washingtons Ethics and Public Policy Center, der han innehar William E. Simon Chair in Catholic Studies. Det første bindet av hans biografi om pave Johannes Paul II, Witness to Hope, ble en New York Times-bestselger, og han skriver jevnlig i en rekke publikasjoner, deriblant Wall Street Journal. Hans ukentlige spalte «The Catholic Difference» blir syndikert til åttifem aviser og magasiner i syv land. Han er en hyppig gjest på TV og radio og er også senior-vatikanist for NBC News. Han bor i North Bethesda, Maryland.

 

 

Weigel peker på Erik Varden, biskop av Trondheim og apostolisk administrator av Tromsø, som en mester av denne typen formidling. De to skulle ha møttes under boklanseringen i Trondheim, men planene ble endret etter pave Frans’ død. Nå er Weigel i Roma, hvor han skal følge sitt tredje konklave på rad.

– En annen, om enn mindre utbredt, feiltolkning er at Vatikan II var unødvendig fordi alt gikk bra for katolisismen. Ingen ringere enn Joseph Ratzinger, den fremtidige pave Benedikt XVI, skrev i 1958 at Kirken i Europa var i ferd med å dø og måtte fornye seg ved å finne måter å få varige sannheter til å bli hørt i den moderne verden. Og det var fire år før Vatikan II begynte sitt arbeid, sier han.

 

Et misforstått konsil?

Det annet vatikankonsil – forkortet til Vatikan II – var Den katolske kirkes énogtyvende og hittil siste økumeniske konsil, som vil si at alle verdens biskoper kom sammen for å drøfte og vedta retningslinjer for hele Kirken. Konsilet ble åpnet av Den hellige pave Johannes XXIII i oktober 1962, og avsluttet av Den hellige pave Paul VI i desember 1965.

 

Bilde
Pave Johannes XXIII taler i Peterskirken under Det annet vatikankonsil.

 

George Weigels første møte med Vatikan II var i juli 1964, da han som trettenåring ble med på menighetens europareise og besøkte Peterskirken i pausen mellom konsilets andre og tredje «periode» (arbeidsøkt). Han gir en levende skildring av dynamikken mellom biskoper og teologiske eksperter (periti) på konsilet – og av medienes altfor enkle kategorisering av deltagerne som «liberale» eller «konservative».

I bokens innledning understreker Weigel at «Vatikan II som begivenhet fortsetter seks tiår etter», og at uenighet om hvordan konsilet skal tolkes har ført til splittelser innad i Kirken – på bekostning av Kirkens misjon til verden.

Han forteller at motivasjonen bak boken var å bøte på det han ser som en utbredt forvirring rundt konsilets formål og lære:

– Jeg skrev boken delvis fordi jeg ble slått av at mange yngre katolikker, inkludert noen av våre mest ivrige unge voksne, ikke forsto hvorfor konsilet var nødvendig, hva det faktisk lærte, og hvordan det hadde fått en autoritativ tolkning av Johannes Paul II og Benedikt XVI. Boken er strukturert på en slik måte at alle disse tre spørsmålene behandles. Men boken er selvfølgelig ikke bare for unge katolikker, da det er mye forvirring rundt Vatikan II i hele Kirken.

 

Bilde
Pave Paul VI kreerer Wojtyla til kardinal til venstre, og kreerer Ratzinger til kardinal til høyre

 

Nøkler til konsilet

Weigel beskriver konsilets seksten dokumenter – fire konstitusjoner, ni dekreter og tre erklæringer – som «Vatikan IIs konkrete produkt». Det er disse man må lese for å finne ut hva konsilet lærte, og derfor vies mesteparten av boken til å gå gjennom og forklare dem. Konsiltekstene er imidlertid ikke selvfortolkende, som Weigel skriver:

Det var de to konsildeltagerne Karol Wojtyła og Joseph Ratzinger som gav Kirken autoritative nøkler til en sann forståelse av Vatikan II, et storslått prosjekt som ble gjennomført under deres pontifikater som henholdsvis Johannes Paul II og Benedikt XVI.

 

Weigel er kanskje best kjent som pave Johannes Paul IIs offisielle biograf, og har skrevet en trilogi med bøker om den hellige paven. Det er hans læreembede, ikke minst Den katolske kirkes katekisme, og det til hans etterfølger, som i denne boken trekkes frem som nøkler til en sann forståelse av konsilet:

– De levende delene av Verdenskirken er de som har forstått konsilet og implementert det i samsvar med tolkningen som Johannes Paul II og Benedikt XVI ga Vatikan II: Konsilet var et konsil for reform og utvikling i kontinuitet med tradisjonen, det jeg andre steder har kalt «dynamisk ortodoksi». De døende delene av Verdenskirken er de som fortsetter å prøve å gjenoppfinne katolisismen for å «passe» tidsånden. Men Johannes XXIIIs intensjon med å innkalle konsilet var å omvende verden, ikke å etterligne den.

 

Artikkelserie om Vatikan II

Den 25. januar 2009 feiret Kirken 50 års-jubileet for pave Johannes XXIIIs offentliggjøring av sin plan om å sammenkalle Det annet vatikankonsil, et kirkemøte med alle biskopene i Den katolske kirke. I den anledning, samt det stadig økende behov for informasjon om konsilet og den rolle det og dets budskap ennå spiller i Kirken, innledet Broen en ny artikkelserie om konsilet, hvor alle de 16 dokumentene ble presentert.

Artiklene er skrevet av daværende p. Fredrik Hansen, koadjutorbiskop av Oslo siden 18. januar 2025.

 

 

Weigel peker spesielt på Afrika sør for Sahara som et eksempel på en «levende» del, og på visse land i Sentral-Europa som eksempler på «døende» deler av Verdenskirken. Grunnen som gis er at førstnevnte har forstått konsilet på en fruktbar måte, mens sistnevnte i stor grad har misforstått det. Weigel hevder at Kirkens fremtidige retning vil avgjøres av hvilken av disse veiene den velger å følge.

 

Misjon og den neste paven

Lanseringen av Kristus til verden fant sted i forbindelse med årets Misjon2030-konferanse i Trondheim stift. Nettopp misjon, forkynnelse av evangeliet om Jesus Kristus, står ifølge Weigel sentralt i budskapet og visjonen fra Det annet vatikankonsil. På spørsmål om hvordan en «misjonerende kirke» ser ut i dagens verden, svarer han:

– Det er en stor åndelig lengsel i hele den vestlige verden. Denne lengselen kan ikke tilfredsstilles av mer relativisme, nihilisme og generell forvirring som preger den postmoderne kulturen. Kirken kan bidra til å tilfredsstille denne lengselen etter mening, dybde og mening i livet ved å si, med Vatikan II, at Jesus Kristus åpenbarer både Guds ansikt, barmhjertighetens Far, og sannheten om vår menneskelighet – noe som innebærer en kirke som både etterlever og forkynner dette.

 

Bilde
Kardinaler kledd i røde klær går inn i Det sixtinske kapell

 

Pave Frans døde mandag 21. april, kort tid før boklanseringen, og kardinalene som skal velge hans etterfølger samles til konklave onsdag 7. mai. For Weigel, som i 2020 utga boken The Next Pope, er det viktig at den neste paven forstår budskapet og gjennomfører visjonen fra konsilet:

– Pave Frans etterlyste en kirke «i permanent misjon» (Evangelii gaudium, 25), der hver katolikk bør betrakte seg selv som en misjonerende disippel. Det er også budskapet fra Vatikan II. Den neste paven bør forstå og lære at Kirken lever ut denne visjonen gjennom klarhet i læren, ikke tvetydighet, og ved eksemplet som gis i å leve ut saligprisningene.

 

Katolsk.no gjør oppmerksom på at Øyvind J.V. Evenstad, denne artikkelens forfatter, 

har oversatt George Weigels bok Kristus til verden – Det annet vatikankonsils levende arv til norsk.

 

Fakta om boken

Bilde
Forsiden av boken Kristus til verden, om Vatikan II

Tittel: Kristus til verden – Det annet vatikankonsils levende arv

Forfatter: George Weigel

Forlag: St. Olav forlag

Format: Heftet

Originaltittel: To Sanctify the World: The Vital Legacy of Vatican II

Oversetter: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad

Antall sider: 320

Utgitt: 2025

 

 

Les mer