Hopp til hovedinnhold
Publisert 6. august 2007 | Oppdatert 6. august 2007

Paris (KAP/KI) - Den tidligere erkebiskopen av Paris, kardinal Jean-Marie Lustiger, døde søndag den 5. august 2007, åtti år gammel. Han døde på et hospits i Paris etter en tids kreftsykdom.

Jean-Marie Lustiger ble født den 17. september 1926 i Paris. Han het opprinnelig Aaron, og hans foreldre var polske jøder som hadde emigrert til Frankrike tidlig på 1900-tallet. Foreldrene ble deportert under den nazistiske okkupasjonen og moren døde i konsentrasjonsleiren Auschwitz i 1943. Sønnen berget livet fordi en katolsk familie i Orléans tok seg av ham. Han konverterte til katolisismen og ble døpt den 21. august 1940, nesten fjorten år gammel. Han tok dåpsnavnet Jean-Marie (Johannes Maria). Dåpen skjedde i kapellet i biskopens residens - hvor han selv skulle komme til å flytte inn som biskop nesten førti år senere.

Han studerte ved Sorbonne-universitetet i Paris, og det var på denne tiden han forsto at han hadde prestekall. Etter å ha arbeidet i et år som mekaniker i Decazenville i det sørvestre Frankrike begynte han på seminaret des Carmes ved Institut Catholique de Paris. Han ble presteviet den 17. april 1954. Fra 1954 til 1959 var han kapellan ved universitetet i Paris, og fra 1959 til 1969 var han direktør for Centre Richelieu og ansvarlig for kapellanene ved de nye universitetene i Paris-regionen. I 1969 ble han utnevnt til sogneprest for sognet Sainte-Jeanne-de-Chantal i Paris. Der viet han sitt arbeid særlig til de unge og de eldre, og hans prekener tiltrakk mange og gjorde ham legendarisk blant kirkegjengere i hele Frankrike. Noen av hans prekener ble samlet og utgitt i bokform.

Han ble den 10. november 1979 utnevnt til biskop av Orléans av pave Johannes Paul II (1978-2005). Han ble utnevnt til erkebiskop av Paris den 31. januar 1981 etter kardinal Marty. Han ble den 2. februar 1983 kreert til kardinal. Han ble medlem av Académie Française den 15. juni 1995.

Kardinal Lustiger ble regnet som en nær fortrolig og venn av pave Johannes Paul II. Hans hjertesak var forsoning mellom kristne og jøder og bekjemping av antisemittismen, og han regnet Andre Vatikankonsils dokument Nostra Aetate fra 1965, hvor Den katolske kirke omdefinerte sitt forhold til jødene, som viktigere enn keiser Konstantins omvendelse på 300-tallet.

Kardinal Lustiger fylte 75 år den 17. september 2001 og leverte da inn sin avskjedssøknad i henhold til kirkeretten. Men paven valgte å beholde ham i embetet helt til 11. februar 2005, da han innvilget kardinalens avskjedssøknad og utnevnte erkebiskop André Vingt-Trois av Tours til hans etterfølger på erkebispestolen i Paris.

I oktober 2006 meddelte kardinalen at han var alvorlig syk med kreft, og siden 23. april har han vært pleid på et hospits i Paris. Så sent som i januar var han en av koncelebrantene i rekviemmessen for abbé Pierre. Kardinal Lustiger skal gravlegges kommende fredag.

Kathpress/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (o: pe) (6. august 2007)

Mer om: