Følgende tekst fra Lukasevangeliet skulle ha blitt lest opp, på forskjellige språk, før pavens katekese:
Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» (Luk 19,1–5 fra Bibel 2024)
Her følger en oversettelse av katekesen:
Kjære brødre og søstre,
la oss fortsette å betrakte Jesu møter med skikkelser fra evangeliet. Denne gangen ønsker jeg å se nærmere på Sakkeus, på en episode som ligger mitt hjerte spesielt nært, fordi den opptar en spesiell plass i min egen åndelige vandring.
Sakkeus er kommet bort
Lukasevangeliet fremstiller Sakkeus som en som tilsynelatende er uforbederlig bortkommen. Kanskje føler også vi oss også slik iblant: håpløse. Men Sakkeus oppdaget etter hvert at Herren allerede var på leting etter ham.
Jesus var jo dratt ned til Jeriko, en by under havnivå, som ble ansett for å være et bilde på underverdenen. Dit ønsker Jesus å dra for å lete etter dem som føler seg bortkomne.
Herren leter
Jesus var jo dratt ned til Jeriko, en by under havnivå, som ble ansett for å være et bilde på underverdenen. Dit ønsker Jesus å dra for å lete etter dem som føler seg bortkomne. Og slik fortsetter den oppstandne Herren å stige ned i dagens underverdener: ned til krigssteder, ned inn i uskyldige menneskers lidelse, ned inn i hjertene til mødre som ser sine barna sine barn dø, ned inn i de fattiges sult.
Overtoller og rik på andres bekostning
Sakkeus er på en måte kommet bort. Kanskje har han tatt noen gale valg, eller kanskje har livet satt ham i situasjoner som han har vanskelig for å komme seg ut av. Lukas legger vekt på å beskrive denne mannen: Ikke bare er han toller, altså en som arbeider for de romerske okkupantene og driver inn skatt fra sine egne medborgere, men han er til og med overtoller – som om dette mangedoblet hans synd.
Lukas tilføyer så at Sakkeus er rik og antyder dermed at han er blitt rik på andres bekostning, ved å misbruke sin stilling. Men alt dette har sine følger: Sakkeus føler seg sannsynligvis utstøtt og foraktet av alle.
Dette er vår virkelighet: Vi har begrensninger, og dem må vi leve med. Og dessuten har vi de andre, som iblant ikke er til noen hjelp: Folkemengden hindrer Sakkeus i å se Jesus.
Sakkeus er liten
Når han får høre at Jesus er i ferd med å dra gjennom byen, ønsker Sakkeus å se ham. Han våger ikke å forestille seg et møte; for ham ville det være nok om han kunne se ham på avstand. Men våre ønsker møter hindringer og blir ikke automatisk oppfylt: Sakkeus er liten av vekst! Dette er vår virkelighet: Vi har begrensninger, og dem må vi leve med. Og dessuten har vi de andre, som iblant ikke er til noen hjelp: Folkemengden hindrer Sakkeus i å se Jesus. Kanskje tar de også litt igjen slik.
Vær enkel
Men når det er noe du ønsker sterkt, gir du ikke opp. En eller annen løsning finner du. Men du må være modig og ikke skamme deg. Man må ha noe av barns enkelhet og blåse litt i hvordan man tar seg ut. Sakkeus klatrer opp i et tre, akkurat som et barn. Det burde være et godt utkikkspunkt, der, gjemt i løvverket, særlig for en som ønsker å se uten å bli sett.
Jesus ser Sakkeus
Men når vi er sammen med Herren, skjer alltid noe uventet. Når Jesus nærmer seg, ser han opp. Sakkeus føler seg avslørt, og forventer sannsynligvis å bli irettesatt foran alle. Folkemengden hadde kanskje håpet på det, men blir skuffet: Jesus ber Sakkeus om å skynde seg og komme ned, nesten forundret over å se ham oppe i treet, og han sier til ham: «I dag må jeg ta inn hos deg» (Luk 19,5). Gud kan ikke gå forbi uten å lete etter de bortkomne.
Det er den barmhjertighet vi noen ganger sliter med å akseptere, særlig når Gud tilgir dem som vi ikke synes fortjener det. Vi murrer fordi vi ønsker å sette grenser for Guds kjærlighet.
Tilgivelse og glede
Lukas betoner gleden i Sakkeus' hjerte. Det er gleden til en som føler seg sett, anerkjent og, fremfor alt, tilgitt. Jesu blikk er ikke et blikk fylt av irettesettelse, men av barmhjertighet. Det er den barmhjertighet vi noen ganger sliter med å akseptere, særlig når Gud tilgir dem som vi ikke synes fortjener det. Vi murrer fordi vi ønsker å sette grenser for Guds kjærlighet.
Sakkeus begynner å leve og elske
I scenen hjemme hos Sakkeus står han fram, han reiser seg opp etter å ha lyttet til Jesu tilgivende ord, som om han stod opp fra sin døde tilstand. Og han står opp for å påta seg en forpliktelse: å gi firedobbelt igjen for det han tatt fra andre. Det er ikke en pris han må betale – for Guds tilgivelse er gratis – men snarere et ønske om å etterligne den som han følte seg elsket av. Sakkeus påtar seg en forpliktelse som han ikke var forpliktet til, men han gjør det fordi han forstår at dette er hans måte å elske på. Og han gjør dette ved å kombinere romersk lovgivning om tyveri med den rabbinske loven om bot. Sakkeus er derfor ikke bare et lengselens menneske; han er også en som vet å ta praktiske steg. Hans målsetting er ikke allmenn eller abstrakt, men springer rett ut fra hans egen historie: Han hadde tatt en kikk på sitt eget liv og funnet det punktet hvor han kunne begynne å forandre seg.
Det er ikke en pris han må betale – for Guds tilgivelse er gratis – men snarere et ønske om å etterligne den som han følte seg elsket av. Sakkeus påtar seg en forpliktelse som han ikke var forpliktet til, men han gjør det fordi han forstår at dette er hans måte å elske på.
Lær av Sakkeus
Kjære brødre og søstre, la oss av Sakkeus lære ikke å miste håpet, selv ikke når vi føler oss holdt utenfor eller ute av stand til å forandre oss. La oss holde fast ved vårt ønske om å se Jesus, og la oss framfor alt bli funnet av Guds barmhjertighet, han som alltid kommer for å lete etter oss, uansett hvordan vi er kommet bort.
