Følgende tekst fra Lukasevangeliet skulle ha blitt lest opp, på forskjellige språk, før pavens katekese:
Etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. [...] Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. (Luk 2,46.48–50 fra Bibel 2024)
Her følger et sammendrag av pave Frans’ manuskript:
I fortellingen om da tolvåringen Jesus ble funnet igjen i tempelet er det en meget interessant dialog mellom Maria og Jesus. Den hjelper oss å reflektere over Jesu mors vandring, hennes åndelige reise, hennes voksende forståelse av Jesu mysterium.
De forskjellige etappene
Like etter å ha blitt gravid, dro Maria på besøk til Elisabet og var hos henne i tre måneder til Johannes ble født. Hun var i Betlehem da hun skulle føde. Etter førti dager dro hun og Josef til Jerusalem for å bære fram barnet – og etter hvert kom de i vane med å foreta en årlig valfart dit. De flyktet til Egypt for å beskytte Jesusbarnet, og etter at Herodes var død, slo de seg igjen ned i Nasaret. Etter at Jesus var blitt voksen, var Maria med ved bryllupet i Kana. Deretter fulgte hun ham «på avstand» helt opp til Jerusalem, til lidelse og død. Etter oppstandelsen forble Maria i Jerusalem, som mor til disiplene. Hun var til støtte for dem mens de ventet på at Den hellige ånd skulle bli utøst.
Under alt dette er Maria en håpets pilegrim: Hun blir «datter av sin sønn», hans første disippel.
En slitsom læretid. En håpets pilegrim
Under alt dette er Maria en håpets pilegrim: Hun blir «datter av sin sønn» (jf. Den guddommelige komedie), hans første disippel. Maria bar Jesus, menneskehetens store håp, til verden, og under hele hans oppvekst lot hun seg forme av Guds ord. Maria er virkelig «hjemme i Guds ord, går uanstrengt inn og ut av det. Hun taler og tenker med Guds ord [...] Slik blir det også åpenbart at hennes tanker er i harmoni med Guds tanker, at hennes vilje er ett med Guds vilje. Fordi Maria var totalt gjennomtrengt av Guds ord, kunne hun bli mor til det inkarnerte Ord» (Deus caritas est, 41, oversatt av Anne Krohn, St. Olav forlag). Denne enestående fortroligheten med Guds ord sparer henne likevel ikke for en slitsom «læretid».
Sjokket når Jesus er tolv år gammel
«Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde», sa Maria til sin tolvåring da de endelig fant ham igjen. Hun hadde vært redd, og snakket også på vegne av Josef. Inntil da hadde Jesus i deres øyne vært et barn som de måtte ta seg av. Nå ser de at han er i stand til å diskutere skriftene med skriftlærde. Det er som han plutselig er blitt voksen.
«Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» svarer Jesus avvæpnende på morens bebreidelse. Maria og Josef forstår ikke: Dette mysteriet – Gud som er blitt barn – overgår deres forstand. I sin kjærlighet ønsker foreldrene å ta barnet under sine vinger; Jesus derimot vil leve ut sitt kall som Guds Sønn.
Med sine ord viser Maria til Josefs farskap. Jesu første ord uttrykker at dette farskapet utgår fra den himmelske Fars farskap, som kommer først.
Kjærlig Far, kjærlige barn
«La oss, som Maria og Josef, fulle av håp, følge i fotsporene til Herren, som ikke lar seg holde tilbake av våre skjemaer, og som egentlig ikke lar seg finne på noen bestemt plass, men i et kjærlighetsfullt svar på det ømhjertede guddommelige farskap, et kjærlighetsfullt svar som er livet som barn.»
Les mer
- Saken hos Vatican News
- Vatican News: Pave Frans på sykehus. Dag for dag
