Følgende tekst fra Johannesevangeliet skulle ha blitt lest opp, på forskjellige språk, før pavens katekese:
[Jesus sa til den samaritanske kvinnen:] «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» (Joh 4,10 fra Bibel 2024)
Her følger en oversettelse av katekesen:
Kjære brødre og søstre,
Etter å ha meditert over Jesu møte med Nikodemus, som oppsøkte Jesus, vil vi i dag reflektere over de gangene da det etter alt å dømme var han som ventet på oss, nettopp der, ved det veiskillet i vårt liv. Dette er overraskende møter, og til å begynne med er vi da kanskje også litt skeptiske: Vi prøver å være forsiktige og forstå hva det er som foregår.
Kanskje skammer denne kvinnen seg over sitt liv, kanskje følte hun seg dømt, fordømt, ikke forstått, og av denne grunn isolerte hun seg og hadde brutt med alle.
Den samaritanske kvinnen holdt seg for seg selv
Dette opplevde antageligvis også den samaritanske kvinnen, som vi hører om i fjerde kapittel av Johannesevangeliet (jf. 4,5–26). Hun forventet ikke å finne en mann ved brønnen midt på dagen, tvertimot håpet hun at det ikke skulle være noen der i det hele tatt. For det er på et uvanlig tidspunkt, når dagen er på det varmeste, at hun går for å hente vann fra brønnen. Kanskje skammer denne kvinnen seg over sitt liv, kanskje følte hun seg dømt, fordømt, ikke forstått, og av denne grunn isolerte hun seg og hadde brutt med alle.
Jesus venter på oss og lar seg finne
For å komme seg fra Galilea til Judea kunne Jesus ha valgt en annen vei og unngått Samaria. Det ville også ha vært tryggere, det spente forholdet mellom jødene og samaritanerne tatt i betraktning. Men han vil dra igjennom der, og stanser ved denne brønnen akkurat ved det tidspunktet! Jesus venter på oss og lar seg finne nettopp når vi tror at det ikke lenger finnes noe håp for oss. Før i tiden var brønner i Midtøsten møtesteder, steder der det hendte at ekteskap kom i stand, det var et sted for forlovelser. Jesus vil hjelpe denne kvinnen å forstå hvor hun kan finne det sanne svar på hennes lengsel etter å bli elsket.
Tørst er ofte, også i Bibelen, et bilde på lengsel. Men Jesus tørster her framfor alt etter denne kvinnens frelse. «Han som ba om å få drikke», sier Augustin, «tørstet etter denne kvinnens tro» (Preken 15,11).
Lengsel
Temaet lengsel er viktig for å kunne forstå dette møtet. Jesus er den første til å gi uttrykk for sin lengsel: «La meg få drikke» (vers 7). Jesus viser seg gjerne som svak om han da kan få i gang en samtale. Slik får han den andre til å føle seg trygg og ikke bli skremt. Tørst er ofte, også i Bibelen, et bilde på lengsel. Men Jesus tørster her framfor alt etter denne kvinnens frelse. «Han som ba om å få drikke», sier Augustin, «tørstet etter denne kvinnens tro» (Preken 15,11).
Den sjuende brudgommen
Mens Nikodemus gikk til Jesus om natten, møter Jesus her den samaritanske kvinnen midt på dagen, på det lyseste. Det er faktisk en åpenbaringens stund. For han gir seg til kjenne for henne som Messias og kaster dessuten lys over hennes liv. Han hjelper henne å lese hennes egen kompliserte og vonde historie på en ny måte: Hun har hatt fem ektemenn og nå er hun sammen med en sjette mann, som ikke er hennes ektemann. Sekstallet er ikke tilfeldig, men symboliserer vanligvis ufullkommenhet. Kanskje er det en hentydning til den sjuende brudgommen, han som endelig vil kunne tilfredsstille denne kvinnens lengsel etter virkelig å bli elsket. Og den brudgommen kan bare være Jesus.
[T]il denne samaritanske kvinnen, som han ifølge datidens kulturelle regler ikke engang skulle ha snakket til, skjenker han den høyeste åpenbaringen: Han snakker til henne om Far, som skal tilbes i ånd og sannhet.
Kvinnen er unnvikende, men Jesus slipper henne ikke
Når det går opp for henne at Jesus kjenner til hennes liv, går kvinnen over til det religiøse spørsmålet som skilte jøder og samaritanere. Iblant skjer dette også med oss når vi ber: I det øyeblikk Gud berører vårt liv og dets problemer, hender det at vi fortaper oss i refleksjoner som kan gi oss en illusjon om vellykket bønn. I virkeligheten har vi da satt opp forsvarsverker. Herren er imidlertid alltid større, og til denne samaritanske kvinnen, som han ifølge datidens kulturelle regler ikke engang skulle ha snakket til, skjenker han den høyeste åpenbaringen: Han snakker til henne om Far, som skal tilbes i ånd og sannhet. Og når hun, igjen overrasket, bemerker at det er bedre å vente på Messias når det gjelder slikt, sier han til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg» (vers 26). Dette er som en kjærlighetserklæring: Jeg er han som du venter på; han som endelig kan oppfylle din lengsel etter å bli elsket.
Hvorfor løper kvinnen av sted?
Da løper kvinnen av sted for å tilkalle folk i landsbyen, for sendelse springer nettopp ut av opplevelsen av å være elsket. Og hvilket budskap kan hun ha kommet med om ikke sin egen opplevelse av å bli forstått, tatt imot og tilgitt? Det er et bilde som bør få oss til å reflektere over vår søken etter nye måter å evangelisere på.
For å kunne gå ut og forkynne evangeliet, trenger vi først å legge byrden av vår historie ned ved Herrens føtter, å overlate ham det som tynger i vår fortid. Kun forsonede mennesker kan bære med seg evangeliet ut.
Den tunge krukken blir stående igjen hos Jesus
Den samaritanske kvinnen oppfører seg som var hun forelsket og glemmer igjen vannkrukken sin ved Jesu føtter. Den tyngende vekten av krukken på hodet, hver bidige gang hun gikk hjemover, minnet henne om hennes tilstand, hennes vanskelige liv. Men nå er krukken lagt ned ved Jesu føtter. Fortiden er ikke lenger en byrde; hun er forsonet. Og slik er det også for oss: For å kunne gå ut og forkynne evangeliet, trenger vi først å legge byrden av vår historie ned ved Herrens føtter, å overlate ham det som tynger i vår fortid. Kun forsonede mennesker kan bære med seg evangeliet ut.
Ikke mist håpet!
Kjære brødre og søstre, la oss ikke miste håpet! Selv om vi synes at vår historie er tung, komplisert, kanskje til og med umulig å gjøre god igjen, er det alltid mulig å overlate den til Gud og gjenoppta vår vandring. Gud er barmhjertighet og venter alltid på oss!
Les mer
