Den 21. mai avholdt Stortingets familie- og kulturkomité åpen høring om regjeringens forslag til ny ekteskapslov, samt endringer i barne-, adopsjons- og bioteknologiloven. Lovforslaget innebærer at homofile kan inngå ekteskap, at de på lik linje med heterofile par og enslige skal få rett til å bli vurdert som adoptivforeldre og at lesbiske par skal få samme adgang til assistert befruktning som heterofile. Blant de mange delegasjoner som markerte sin motstand mot en kjønnsnøytral ekteskapslov, var Oslo katolske bispedømme ved p. Sigurd Markussen, Maria Fongen, Henrik Holm og Håkon Bleken. Det følgende innlegg (sammendrag) ble presentert fra OKB:
TIL FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN FRA OSLO KATOLSKE BISPEDØMME
SAK: Åpen høring vedr. Ot.prp. nr. 33 - Felles ekteskapslov
1. Den katolske Kirkes grunnlag for å uttale seg
a. Den katolske Kirke (DkK) er et globalt trosfellesskap for 1,2 mrd. katolikker i verden, som deler en felles, universell og allmenngyldig tro og et felles regelverk. I OKB er det offisielt registrert ca 50.000 katolikker, men det uregistrerte antall i Norge antas å være nærmere 200.000, de fleste i Sør-Norge (OKB). Den overveldende majoritet av disse deler Kirkens syn på ekteskapet, som utelukker det enkjønnede "ekteskap". Den Hellige skrift, den kirkelige tradisjonen og fornuften sier et klart nei til å utvide ekteskapet til å omfatte mer enn forholdet mellom én mann og én kvinne. Det er helt urealistisk å anta at DkK kan eller vil endre sitt trosinnhold og syn på ekteskapet ut fra hva som måtte bli norsk lov. Norske katolikkers syn er forpliktet til verdenskirkens syn. Lovforslaget medfører at det politiske flertallet i Norge, representert ved partiene på Stortinget, inntar en antagonistisk holdning til katolikkene. Det er viktig for Kirken at stortingsrepresentantene er seg dette bevisst og at man ikke tror at "Kirken vil komme etter", slik man ut fra erfaringen med den statskontrollerte norske kirke har vendt seg til å tro.
b. Kirken bygger ikke sin argumentasjon overfor kulturkomiteen på tro, men på fornuft. I århundrer har DkK bygget på at det ikke er noen motsetning mellom tro og fornuft. Dette gjelder fortsatt.
c. Kirken lærer - lik filosofen Immanuel Kant - at ethvert menneske har et unikt verd som aldri kan omgjøres til en målbar verdi. Forslaget til ny ekteskapslov gjør nettopp om barns verd til en målbar verdi avhengig av voksnes behov. Det er uakseptabelt og inhumant fordi menneskeverdet er likt for alle. Kirken tar i kontroversielle spørsmål alltid den svakeste parts side og bedømmer folks handlinger ut fra om de er gode for dem selv og for deres medmennesker.
d. Kirken har intet imot homofile som personer, men mener at voksnes handlinger, krav og ønsker må underordnes objektive moralnormer for hva som gavner fellesskapet, og i dette tilfellet barns behov i særdeleshet.
2. Til § 1 i ekteskapsloven: Forståelsen av ekteskapet - forslaget bryter med allment syn og juridiske prinsipper
a. Ekteskapet er samfunnets viktigste institusjon, hvis spesielle rolle er å sikre samfunnet stabilitet (fred) og kontinuitet. Ekteskapet mellom mann og kvinne institusjonaliserer kjærligheten mellom de to, og gir forplantningen en ramme som særlig ivaretar barnets behov for kjærlighet, omsorg og stabilitet. Denne samlivsformen fortjener derfor særskilt juridisk beskyttelse, og må ikke sidestilles med andre ikke-reproduktive eller mindre forpliktende samlivsformer. Regjeringens ekteskapssyn strider mot det allmenne syn på ekteskapet som i årtusener har rådet verden over.
b. Ekteskap mellom kvinne og mann og et ekteskapslignende forhold mellom to av samme kjønn er to forskjellige forhold på helt sentrale punkter - biologisk, psykologisk, antropologisk, sosialt. Alle internasjonale konvensjoner som beskytter ekteskapet forbeholder sin beskyttelse for relasjonen mellom en kvinne og en mann.
c. Det er lovgivers oppgave og plikt å behandle like tilfeller likt og ulike tilfeller forskjellig, altså å foreta et saklig skille mellom like tilfeller som loven skal behandle likt, og ulike tilfeller som loven skal behandle ulikt. En kjønnsnøytral ekteskapslov vil tildekke istedenfor å løse en rekke spørsmål knyttet til virkningene av et ekteskap, der det kreves en saklig underinndeling i heterofile og likekjønnede ekteskap.
d. Kirken minner alle samfunnsgrupper om at det ikke er praksis som skaper sannhet, men sannhet som må tjene som grunnlag for praksis. En virkelighet preget av uetisk praksis skal ikke diktere rammene for vår samfunnsorden. Det kan ikke være hyppigheten og omfanget av et fenomen som avgjør om det skal innlemmes i lovverket, men dets objektive moralske verdi. Det er irrelevant for norsk lovgivning at andre land tillater praksis som vi her i landet ikke vil akseptere.
e. Kirken ser innføringen av enkjønnet ekteskap som et ledd i utviklingen mot et samfunn som i stadig større grad aksepterer og støtter unaturlig reproduksjon. Denne inneholder i mange av sine former kimen til en relativisering av menneskeverdet.
3. Til endringene i Barnelova, Adopsjonsloven og Bioteknologiloven: Hensynet til barnet er ikke ivaretatt
a. Loven tar foreldreskapet ut av sin biologiske forankring. Likekjønnede kan aldri få barn sammen. Et krav om barn står i strid med de biologiske realiteter likekjønnetheten innebærer, og er urimelig fordi ingen har krav på barn.
b. Kjønnsnøytral ekteskapslov sidestiller medmorskap med farskap. Dette er i strid med barnets primærrett til en mor og en far, nedfelt i Barnekonvensjonen. Det offentlige fratar dessuten ved lov og med overlegg en gitt gruppe barn deres rett til å vokse opp med sin biologiske far. For så vidt rammer Kirkens syn også andre former for assistert befruktning hvor barnet avskjæres fra kontakt med sin biologiske far.
c. Barn trenger fra unnfangelsen av foreldre som tar imot dem med ubetinget kjærlighet. I et ekteskap er mannen, kvinnen og barnet deltakere i ett kjærlighetsfellesskap, der kjærligheten er uselvisk og ubetinget. Kjærlighetsargumentet tilhengerne av lovforslaget bruker, er en betinget og ekskluderende kjærlighet. Adoptivbarn blir ved lov plassert i en familiekonstellasjon naturen aldri kunne satt dem i, og utsettes for en betinget kjærlighet, som lover dem omsorg, mot at en fars- eller morsfigur ikke skal få være del av barnets liv. Der lesbiske skaffer seg barn, holdes far utenfor kjærlighetsforholdet, medmoren har ingen biologisk tilknytning til barnet, barnet avskjæres fra en relasjon med far.
d. Det hevdes at barn av lesbiske må gis lik rettsbeskyttelse som barn av heterofile. Slik legger regjeringen til rette for at en praksis som ikke tilgodeser barnets behov - at lesbiske ordner seg barn ved forsettlig å holde far utenfor barnets liv - gis aksept og videreføres. Disse barnas interesser kan ivaretas på annen måte enn ved innføring av enkjønnet ekteskap. Formålet med lovendringen er åpenbart ikke hensynet til disse barna, men kampen for å påtvinge det norske samfunn en homoideologi markedsført av svært små pressgrupper her i landet.
e. Ikke alt som er teknologisk mulig tjener mennesket. Humanmedisinsk bruk av bioteknologi må, for å være sant menneskelig (human), forutsette at ingen personer blir skadelidende pga. den praksis loven tillater.
f. Til § 3 i Barneloven: Betingelsen om at medmorskap kun gjelder barn unnfanget ved offentlig godkjent helseinstitusjon, diskriminerer dem som ikke unnfanges slik, åpner for tilvalg av genetiske egenskaper, samt for utsortering av barn med arvelige sykdommer.
g. Barn trenger stabilitet. Statistisk Sentralbyrås og svensk statistikk sier entydig at sammenlignet med ekteskap, er skilsmisserisikoen i lesbiske partnerskap tre ganger så stor og i homofile partnerskap 1,4 ganger så stor. Se Turid Noack, "Partnere skiller seg oftest", SSB, 081205. DkK kan ikke se at det på dette grunnlag er trygt å lovfeste likekjønnede pars adgang til adopsjon og assistert befruktning.
h. Én kriminolog har på to måneder sett på litteratur om barns oppvekst hos likekjønnede. Kildebruken er under enhver kritikk. Hvor er faglig begrunnede vurderinger og konsekvensanalyser fra psykologer, psykiatere, PPT, barne- og familievern, etc.? Det kreves en langt grundigere utredning av konsekvensene for barn før man kan endre lovverket på dette området. En rekke høringsinstanser, inklusive regjeringens egne, etterlyser grundigere utredning.
4. Konsekvenser generelt og spesifikke for trossamfunnene
a. Ekteskap og familie utsettes for ytterligere fragmentering - når de i stedet sårt kunne trenge å styrkes.
b. Internasjonalt vil en kjønnsnøytral fellesbetegnelse skape et umiddelbart behov for kjønnsspesifikk presisering i en rekke relasjoner. Når norske i utlandet bruker en betegnelse, må betegnelsen dekke det man der legger i begrepet. Norske særbetegnelser har ingen internasjonal gjennomslagskraft.
c. Det vil bli svært problematisk om ekteskapsloven medfører endringer i læreplaner, undervisning og undervisningsmateriell som bryter med Kirkens forståelse av ekteskapet og menneskesyn. Den katolske Kirke vil forsvare sine medlemmers rett til å ta barn ut av enhver undervisningssituasjon som strider mot deres religiøse overbevisning. Katolikkene er en minoritet i Norge. Den foreslåtte lovendring medfører at den katolske minoritet i Norge vil oppleve seg ytterligere marginalisert.
KONKLUSJON: Den katolske Kirke ber om at det fremlagte lovforslaget trekkes tilbake. Før man endrer forhold av ekteskaps- og familierettslig art, må alle forhold gjøres til gjenstand for en offentlig utredning, grundige konsekvensanalyser og stortingsmelding.
LES OGSÅ:
Oslo katolske bispedømmes høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementet
Tromsø stifts høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementet
KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (23. april 2008)