| Kardinal Antonio Innocenti (1915-2208) |
Vatikanet, 7.9.08 (KAP/KI) - Kardinal Antonio Innocenti, tidligere prefekt for Kleruskongregasjonen (1986-91) og tidligere president for den pavelige kommisjonen «Ecclesia Dei» (1991-95), døde den 7. september 2008, 93 år gammel. Han var ved sin død Kirkens fjerde eldste kardinal. Etter hans død har kardinalkollegiet 193 medlemmer, hvorav 116 er under aldersgrensen på åtti år som gir dem stemmerett ved et eventuelt nytt pavevalg.
Kardinal Innocenti ble født den 23. august 1915 i Poppi ved Arezzo i regionen Toscana i Midt-Italia. Han tok en doktorgrad i kirkerett ved Gregoriana og en doktorgrad i teologi ved Lateran-universitetet i Roma. Han ble presteviet den 17. juli 1938 i Firenze, og han rakk dermed å feire sitt syttiårsjubileum som prest. I de siste månedene av Andre verdenskrig ble han to ganger dømt for å ha hjulpet jødiske ofre for nazi-okkupasjonen til å unnslippe deportasjon. Han ble ført for en tysk eksekusjonspelotong, men løslatt i siste øyeblikk.
Etter krigen gikk han etter råd fra Giovanni Baptista Montini, den senere pave Paul VI (1963-78), i det pavelige diplomatis tjeneste, og mellom 1948 og 1950 studerte han ved Det pavelige kirkeakademiet i Roma - Vatikanets diplomatskole. Mellom 1950 og 1953 var han sekretær for den apostoliske delegasjonen i Leopoldville (senere Kinshasa) for Belgisk Kongo, Ruanda og Urundi (nå Den demokratiske republikken Kongo, Rwanda og Burundi). Mellom 1953 og 1960 var han auditor ved nuntiaturet i Sveits, deretter for inter-nuntiaturet i Nederland (1960-61), inter-nuntiaturet i Egypt, Syria og Jerusalem (1961-62) og nuntiaturet i Belgia (1962-64). Mellom 1964 og 1967 var han nuntiaturråd for nuntiaturet i Frankrike.
Han ble den 15. desember 1967 utnevnt til titularbiskop av Eclano med personlig rang som erkebiskop og til nuntius i Paraguay. Han ble den 26. februar 1973 utnevnt til sekretær for Kongregasjonen for Sakramentsordningen. Kongregasjonen ble reorganisert og slått sammen med Kongregasjonen for gudstjenesten den 11. juni 1975. Han ble den 4. oktober 1980 utnevnt til nuntius i Spania.
Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av Santa Maria in Aquiro av pave Johannes Paul II (1978-2005). Den 9. januar 1986 ble han utnevnt til prefekt for Kleruskongregasjonen, og den 8. oktober 1988 ble han utnevnt til president for Den pavelige kommisjonen for bevaring av Kirkens kunstneriske og historiske arv. Han gikk den 1. juli 1991 av som prefekt og president.
Den 1. juli 1991 ble han utnevnt til president for den nye pavelige kommisjonen Ecclesia Dei, som skulle gjøre det lettere for skismatikerne som fulgte den ekskommuniserte erkebiskop Marcel Lefèbvre, å vende tilbake til Kirken. Han gikk av som kommisjonens president den 16. desember 1995 etter å ha fylt åtti år, og han ble etterfulgt av kardinal Angelo Felici.
Kathpress/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (7. september 2008)