Kommisjonen for interreligiøs dialog i Oslo katolske bispedømme ser med bekymring på at diskusjonen om rituell omskjæring av gutter fremdeles er en aktuell problemstilling blant enkelte stortingspolitikere, særlig sett i lys av talskvinnen fra Senterpartiets nylige uttalelse om at omskjæring “er en uskikk som vi ikke kan ha i et sivilsert samfunn”.
Kommisjonen for interreligiøs dialog viser til Oslo katolske bispedømmes høringsuttalse av 27. september 2011, “Forslag om lovendring av rituell omskjærelse av gutter" fra Helse– og omsorgsdepartementet av 26. april 2011.
Oslo katolsk bispedømme sier seg fornøyd med departementets påpekning av at “omskjæring ikke kan sies å representere et etisk problem i forhold til norsk kultur og tradisjon. Ut fra etisk vurdering bør derfor adgangen til å foreta rituell omskjæring av gutter opprettholdes av respekt for religiøse minoriteters kulturelle og religiøse tradisjoner.”
Kommisjonen ønsker å minne om at disse ritualene er sterkt knyttet opp til et trossamfunns selvforståelse og identitet. Å forby jøder omskjæring av guttebarn på den åttende dag vil i praksis være å forby jødene adgang til riket. Særlig uheldig er det også at disse utsagnene kommer i en tid hvor det dokumenteres økende jødehat og antisemittisme i vårt land.
Vi ønsker også å påpeke at omskjæring av guttebarn ikke er i strid med menneskerettighetene, slik de er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og peker særlig på følgende artikler: Artikkel 9, retten til religiøs frihet, samt artikkel 14, forbud mot diskriminering basert på religiøs tilhørighet. Her kan det også være på sin plass å fremheve at religionsfrihet ikke er en frihet fra religion – men friheten til å utøve den.
Kommisjonen for interreligiøs dialog i Oslo katolske bispedømme tar på det sterkeste avstand fra jødehatet og antisemittismen som er blitt dokumentert i to ulike offentlige rapporter.
Den første rapporten er utarbeidet av Holocaust-senteret, som dokumenterer at hele 12 % av den norske befolkning har utpregede fordommer mot jøder, eksempelvis konspirasjonsteorier som “at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser”, samt bruken av ordet “jøde” som krenkende skjellsord.
Rapport nummer to, “Slik er det å være jødisk barn og ungdom i Norge”, er utarbeidet av Det Mosaiske Trossamfund. Her har man gjennom dybdeintervjuer av jødiske ungdommer avslørt at de opplever seg grovt trakassert både på skolen, i byen, på trening eller på skoleveien.
Kommisjonen for interreligiøs dialog tar på det sterkeste avstand fra dette, og krever at myndighetene igangsetter mottiltak. Vi oppfordrer samtidig de politiske partiene til å prioritere kampen mot jødehat og antisemittisme i sine partiprogrammer – og formulerer konkrete handlingsplaner.
Vi støtter derfor HL- senterets krav om:
- å styrke norske skoleelevers kunnskap om jødisk historie, antisemittisme og fordommer mot jødene.
- å gjenta befolkningsundersøkelsen om holdninger til jødene minst hvert femte år, for å få et sammenligningsgrunnlag og synliggjøre utviklingstrekk.
- å foreta utdypende studier av holdninger til jødene i den muslimske befolkningen.
- å innføre registrering og statistikk hos politiet av hatkriminalitet motivert av antisemittisme.
- å dokumentere erfaringer med antisemittisme hos den jødiske minoriteten i Norge.
På vegne av Kommisjonen for interreligiøs dialog i Oslo katolske bispedømme
May-Lisbeth Myrhaug
leder