Siden 2007 er den 16. oktober minnedag for Olav den Helliges omvendelse. I Roma blir dagen feiret som fest med messe ved St. Olavsalteret.
I år var det sogneprest i St. Olav domkirke, Pål Bratbak, som feiret messen. Prekenen var ved domprost i Nidaros, Ragnhild Jepsen. Ensemble Energico fra Østfold og en stryketrio fra TrondheimSolistene deltok også på feiringen i den fulle kirken.
I Roma har mange nasjoner enten en kirke, et kapell eller et alter, og ofte er de viet landets skytshelgen. Norge fikk sitt nasjonalkapell i 1893, og det ble altså viet Olav den hellige. Det var den første norske biskopen etter reformasjonen, Johannes Olav Fallize, som sammen med den pavelige kammerherren Wilhelm Wedel Jarlsberg hadde tatt initiativet til dette. PaveLeo XIII ga de norske katolikkene sidekapellet i kirken San Carlo al Corso, og siden det nettopp var pavens 50-års jubileum som biskop, tilegnet nordmennene ham den altertavlen som nå står i kapellet. Altertavlen ble malt av den polske kunsteren Pius Welonski og fremstiller den seirende helgenkongen som tråkker en drage under sin fot.
Paven takket med blant annet følgende ord: «De norske katolikkers dype tro, og den hellige kjærlighet som binder dem til denne apostoliske stol har Vi allerede ved flere anledninger mottatt beviser på… Vi sier Oss hjertens enig i den beslutning dere har fattet, nemlig å montere et bilde av kong Olaf den hellige i et kapell i en av byens berømte kirker, for derved om så tydeligere å legge for dagen at de norske katolikker ikke er fremmede i denne stad, som er deres felles fedreland og så å si et hjem for alle som kaller seg katolske. Vi har derfor allerede med glede gitt Vårt bifall til denne anmodning, og nærer et dypt ønske om at angjeldende helligdom må utgjøre et alltid sterkere middel for å trekke nordmenns blikk og hjerter i retning av Vår hellige stol».
Biskop Bernt Eidsvig skriver om alteret: «1890 var det registrert 950 katolikker i Norge, så behovet for et valfartsmål var lite. Messe på norsk ble ikke aktuelt før i slutten av 1960-årene; inntil den tid ble bare latin benyttet. Men alteret forble et norsk samlingssted. Lenge var baron og pavelig kammerherre Wilhelm Wedel Jarlsberg en kontaktperson for besøkende norske katolikker. Prestekandidatene studerte i Roma frem til i 1960-årene, og holdt nok bruken av alteret i hevd så godt de kunne. Men kirkens prester var lite opptatt av den obskure norske helgen, og flyttet et Jesu hjerte-bilde til alteret - det resulterte i flere tente lys og lire i kassen - og de hadde formodentlig planer om å fjerne Olav og installere en mer populær devosjon.
Det er ikke helt lett å forklare hvorfor det lombardiske broderskap, som eier kirken, ikke har gjort dette. To protestantiske norske damer har nok sin del av æren for at kapellet er forblitt St. Olavs: Ciss Rieber-Mohn og Olgese Mowinckel Ringler. Med en blanding av charme, takt og direkte tale hevdet de det norske nærvær fra 1950 til 2000».
I 1980 ble Olavskapellet gjenåpnet etter en omfattende oppussing.
Olavskapellet befinner seg i kirken San Carlo al Corso sentralt i Roma. Kirken er viet to helgener fra Milano: kirkelæreren Ambrosius og kardinal Karl Borromeus. Det er nå Rosminianerkongregasjonen som holder til i kirken.
I 2007 ble «Venneforeningen for St. Olavsalteret i Roma» stiftet. Foreningens formål er på økumenisk grunnlag å stimulere den kulturelle og religiøse virksomheten knyttet til alteret. Hovedarrangementet er de årlige Olavsfestdagene i Roma da det arrangeres kulturaktiviteter for medlemmene. Den økumeniske messen er en del av Olavsfestdagene.
Som regel blir det feiret messe ved Olavsalteret også 17. mai [17.mai 2016] og første søndag i advent.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse