Hyrdebrev for fasten 2017
Kjære troende i Tromsø stift!
I 2015 hadde vi – Den katolske kirke i Norge – vanskeligheter som følge av medlemsregistreringer (registreringssaken) og fortsatt er saken ikke helt avklart. Det som dere vet, og som jeg er glad for, er at allerede i mai 2015 besluttet jeg at vi skulle tilbakebetale en del av den mottatte støtte. 14. mai 2015 skrev jeg til fylkesmannen i Troms at Tromsø stift er innstilt på å refundere tilskudd for problematiske registreringer for årene 2011 til 2014. Og det gjorde vi. I alle disse år har vi fått 19 346 601 kroner (statstilskudd 8 386 636 kroner; kommunale tilskudd 10 959 965 kroner). Vi har tilbakebetalt i alt 5 604 947 kroner (statstilskudd 2 583 798 kroner; kommunale tilskudd [86 kommuner] 3 021 149 kroner). Jeg ønsket ikke å miste en eneste av dere som tilhører Tromsø stift ved at vi skulle sette oss opp mot fylkesmannen eller kommunene. For 2016 har vi hittil mottatt i alt 6 634 396 kroner (statstilskudd 3 016 080 kroner; kommunale tilskudd 3 618 316 kroner) og behøver ikke å tilbakebetale noe. I år håper jeg at vi skal få ca. 7 millioner kroner.
I 2015 og 2016 har vi hatt store investeringer og byggearbeider i vårt stift. Domkirken er renovert utvendig, og vi holder på å bygge ny kirke i Alta, og i år skal vi bygge nytt menighetshus og prestegård i Harstad og skal totalrenovere prestegården i Bodø. Videre ønsker vi å reparere taket på Kristi Konge kirke i Narvik. Disse store prosjektene koster veldig mye. Jeg ønsker å si til dere alle at alt dette ikke hadde vært mulig uten stor hjelp fra Den katolske kirke i Tyskland, særlig fra bispedømmene Köln, München og Paderborn og St. Ansgarius-Werk i Köln, St. Ansgarwerk i München og Bonifatiuswerk i Paderborn. All hjelp som vi har fått (ca. 1,5 millioner euro), er fra våre velgjøreres side et stort tegn på kristen kjærlighet, som vi ikke må glemme. Vi skylder dem stor takk. I Vår Frue menighet er det mange som har gitt gaver, og menigheten har samlet bidratt med 1,6 millioner kroner til renovering av domkirken. Samtidig ønsker jeg å be dere alle (i hele stiftet) om fortsatt å hjelpe så godt dere kan, slik at alt dette som vi mottar, og som vi gjør, blir til stor velsignelse for våre velgjørere, for våre menigheter og for hver enkelt av oss. Bare å motta, uten selv å bidra, er ikke helt riktig. Hvis man bare passivt mottar, uten også å si: En gave er en oppgave, da blir velsignelsen, etter min mening, ikke fullstendig. Altså: Vi er så takknemlige for den store pengestøtten vi har fått og skal få fra Tyskland. Og jeg ber dere om at også vi selv, så godt vi kan, fortsatt hjelper med våre bidrag.
Måtte fastetiden, som nå begynner, bli en velsignet tid for oss alle i Tromsø stift. Som i fjor, avslutter jeg mitt brev også i år: Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik jeg [JESUS] har elsket dere, skal dere elske hverandre (Joh 13,34). Og: Til Maria, Herrens og Kirkens mor, betror jeg oss alle i denne fastetiden slik at hun kan lede oss til sin Sønn Jesus Kristus, som lever og råder fra evighet til evighet. Amen.
Tromsø, 10. februar 2017
Msgr. Berislav Grgić
Biskop-prelat av Tromsø
[Dette hyrdebrevet skal leses ved alle messer søndag 5. mars 2017 (første søndag i fasten) eller deretter.]
Fastemandat 2017
- Fastetiden er en nådens tid for intens bønn, faste og omsorg for sine egne og for dem som er i nød. ”Vi elsker fordi han [Gud] elsket oss først″ (1. Joh. 4,19).
- For at vi alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, (kjærlighetsgjerninger) fastsetter Kirken visse dager for bot. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag (i år: 1. mars) og langfredag (i år: 14. april) skal overholdes som faste- og abstinensdager for hele Kirken. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på kjøtt. Abstinensloven påligger den som har fylt 14 år. Fasteloven binder den som er myndig inntil fylte 60 år. Sykdom og andre spesielle omstendigheter kan gi unntak fra disse lover.
- Hver fredag året gjennom er botsdag. Likeledes er tiden fra askeonsdag til påsken botstid. Unntak gjelder når det inntreffer søndag eller høytid. En vanlig form for fredagsbot er å avstå fra å spise kjøtt. Alternativt kan fredagsboten ellers gjennomføres ved annen form for faste, f.eks. ved å gi mer oppmerksomhet enn ellers til familien, fattige, syke, gamle eller ensomme eller ved å delta oftere i felles bønn, Den hellige messe, sakramentstilbedelse, korsveisandakt eller lignende.
Jeg ønsker oss alle en velsignet fastetid.
Tromsø, 10. februar 2017
Msgr. Berislav Grgić
Biskop-prelat av Tromsø
Fastemandatet skal leses ved alle messer søndag 26. februar 2017 (siste søndag før fasten) eller deretter.