Kommisjonen for beskyttelse av barn takker pave Frans

 

cq5dam.thumbnail.cropped.750.422.jpg

OPPMUNTRET AV STØTTEN: Kardinal Sean O'Malley, leder av Kommisjonen for beskyttelse av barn, takker i en kunngjøring for pavens tydelige støtte i arbeidet mot overgrep i Kirkens institusjoner. Foto: Vatican Media 

 

Vatikankommisjonen for beskyttelse av barn kunngjorde tirsdag 21. august at den er oppmuntret av pave Frans’ «Brev til Guds folk» av 20. august d.å. om overgrep i Kirken.

 

Tekst: Sr. Bernadette Mary Reis, fsp, Vatican News

 

Innledningsvis sier kommisjonen at den er ansporet i sitt arbeid av pave Frans’ brev og medlemmene takker ham for Den hellige fars «sterke ord og anerkjennelse av den smerte og lidelse som ofrene for seksuelt misbruk har følt, misbruk av makt og samvittighet begått av en del medlemmer av Kirken.»

 

Null-toleranse og ansvarliggjøring

I tillegg sier kunngjøringen at «medlemmer av kommisjonen føler pavens støtte i hans oppfordring ... til ‘å implementere null-toleransen’» og stille dem til ansvar «som begår slike kriminelle handlinger eller dekker over dem». Kommisjonen skriver at pavens brev forsterker deres eget budskap om «null-toleranse og  ansvarliggjøring som en forutsetning for å verne sårbare personer  mot overgrep.»

 

Misbruk av makt

Kommisjonsmedlem, advokat i kanonisk rett og professor Myriam Wijlens oppsummerer pave Frans’ brev i tre poenger: For det første uttrykker paven tydelig at det er en «forbindelse mellom seksuelt misbruk og misbruk av makt og samvittighet.». Dette, mener professor Wijens, «er det mange som ikke ønsker å innse.».  For det annet: Maktmisbruk at to nivåer – «Det er de som bruker deres posisjon til å misbruke mindreårige og sårbare voksne seksuelt og de i lederposisjoner som dekker over misbruket.».

 

Barnas trygghet kommer først

Professorens tredje poeng er at en retrospektiv tilnærming som består av «å be om tilgivelse og søke forbedring» ikke er tilstrekkelig. En tilnærming som ser fremover «betyr at vi må kreve en radikal kulturendring, som har barnas trygghet som øverste prioritet.». Hun sier at Kirkens omdømme avhenger av at den klarer å «sette barn trygghet først». Det er en oppgave som fordrer en omveltning så stor at «presteskapet alene ikke kan få det til.». Derfor trenger Kirken å vise «ydmykhet» og be om og motta «hjelp fra hele det kirkelige fellesskap», påpeker professor Myriam Wijlens i Kommisjonen for beskyttelse av barn.

 

Les også: