Stor fallhøyde etter Møte om beskyttelse av mindreårige

Publisert 26. februar 2019 | Oppdatert 26. februar 2019

 

Sr. Anne Bente Hadland og p. Oddvar Moi oppsummerer Møtet om beskyttelse av mindreårige

UTÅLMODIG: – Man må få på plass beredskapsplaner i alle land, og disse må følges nøye, sier p. Oddvar Moi om sine forventninger om hva som skal skje etter det store Møtet om beskyttelse av mindreårige. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen 

 

Det store møtet i Vatikanet om beskyttelse av mindreårige er over. Taler og innlegg var preget av store ord og ambisjoner, men hva nå? Klarer Kirken å følge opp med handling?

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Pave Frans beordret i september 2019 samtlige presidenter for de nasjonale bispekonferansene til Roma for å diskutere beskyttelse av mindreårige, i tillegg ble kardinaler og ledere for ordenssamfunn innkalt. Nå har deltagerne lyttet til innledninger fra kardinaler og dikasteri-ledere, ofrenes historier og diskutert i tre samfulle dager, torsdag 21. februar – lørdag 23. februar.

Hva skal vi tenke om det som ble sagt, hvilke forhåpninger kan vi ha til det som kan skje?

Katolsk.no har bedt søster Anne Bente Hadland, priorinne ved Sta. Katarinahjemmet, og pater Oddvar Moi, sykehusprest i Oslo og sekretær i Norsk katolsk bisperåds liturgiske kommisjon, om svar.

 

1. Hva er ditt generelle inntrykk av møtet?

Søster Anne Bente Hadland (bildet, t.h.): – Rent generelt vil jeg si at det ble sagt mye riktig og godt, men at de konkrete tiltakene glimret med sitt fravær.

Fokus for møtet var begrenset til overgrep mot mindreårige. Så i forkant av møtet ble det understreket at det var snakk om en bevisstgjøring av biskoper og en understrekning av at dette er et globalt problem og ikke begrenset til Vesten.

Det vil jeg jo si de lyktes med å få frem.  

Men spørsmålet om overgrep i Kirken er så mye større enn det som dreier seg om mindreårige. Majoriteten av overgrep i kirken dreier seg om tenåringer og unge voksne. Hele 80 prosent retter seg mot unge gutter og menn, ikke barn. Men det er unge mennesker som i høy grad er utsatte i denne sammenheng, og det var ikke på dagsorden. Det kan forsvares med at man da unngikk å havne i en skyttergravskrig om homofili. Det fins også mange andre problemstillinger som må tas opp – overgrep mot prestestudenter, mot ordenssøstre.

Det var i det hele tatt mye som ikke sto på agendaen, men det er klart at et firedagers møte ikke kan dekke alt.

Pater Oddvar Moi: – Møtet så ut til å være godt organisert, og man fikk presentert hvor alvorlig Kirken tar seksuelt misbruk av mindreårige. Samtidig ble jeg overrasket over hvor kort møtet var, slik at men vel ikke fikk høre annet enn noen få talere og paven selv si noen tydelige, men likevel nokså generelle, ting om hvor alvorlig denne saken er

 

2. Hva er det mest positive med møtet?

Søster Anne Bente Hadland: – Det positive er at møtet har funnet sted! Og det i stor grad av åpenhet. Med den medieeksponeringen som Vatikanet utsatte seg for her, vil det være veldig vanskelig å la være å følge opp. Det ble jo bemerket av en innlederne. Og at så mange og sterke stemmer fra overgrepsofre ble hørt. Det var noen riktig gode innlegg – den meksikanske journalisten Valentina Alazraki ganske spesielt. Hun snakket både som mor og journalist, og har fulgt pavene fra Paul VI og fremover. Hvis dere er imot dem som begår overgrep, er vi på samme side, sa hun, men om dere ikke tar stilling mot ondskapen, da er vi deres verste fiende.

Kardinal Marx’ ord om at det ikke finnes noe alternativ til etterprøvbarhet og transparens, var også helt på sin plass.

Og ingen biskop kan etter dette møtet si at han ikke vet hva han skal gjøre hvis det dukker opp overgrepssaker, eller unnskylde seg med at det ikke fins retningslinjer. Det kunne forsåvidt ingen ha sagt før heller, men nå er det banket inn. Også det at overgrepssaker ikke bare er et vestlig problem, et resultat av vestlig dekadanse.

Det skal nå ganske raskt utarbeides en kort manual for biskoper når det gjelder håndteringen av slike saker, og det skal også opprettes en innsatsstyrke regionalt som kan bistå ressurssvake bispedømmer når det trengs.

Ellers var pressekonferansene interessante. Mange journalister stilte gode og velinformerte spørsmål. For eksempel den argentinske journalisten Ines San Martin fra Crux, som gikk rett på og spurte om ikke pave Frans også har beskyttet en argentinsk biskop, Zanchetta, anklaget for overgrep, og opprettet en stilling for ham i Vatikanet.

Eller Delia Gallagher fra CNN, som dekket oevrgrepssakene i 2002 også, hvor McCarrick  forsikret om at det var nulltoleranse for oevgrep i kirken. Hvorfor skal vi tro dere nå, spurte hun.

Pater Oddvar Moi: – Det som katolikker i flere land allerede har tatt svært alvorlig, får nå en push som kan få iverksatt et seriøst arbeid med å få slutt på seksuelt misbruk av mindreårige i Kirken over hele verden.

I USA har man helt siden 2002 hatt ekstremt strenge regler mot prester som har misbrukt mindreårige, og de har blitt etterfulgt nøye. I Norge er det også en klar Beredskapsplan for hva man skal gjøre «når kirkelig medarbeider er mistenkt for eller har gjort seg skyldig i seksuelle overgrep eller grenseoverskridende seksuell adferd», og for OKB trådte denne planen i kraft allerede i 2003.

 

3. Hva skulle du gjerne sett mer av?

Søster Anne Bente Hadland: – Tydelig og bindende lovgivning som setter null-toleranse ut i praksis. Det som hang som en skygge over møtet, er jo McCarrick-saken og det den er et symptom på. Dommen mot McCarrick burde offentliggjøres. Hvor mye veide de forskjellige tingene han er dømt for? Overgrep mot prestestudenter. Overgrep mot barn. Overgrep i skriftestolen.

Kardinal Sean O’Malley sa at han ventet at rapporten om McCarrick snart skulle foreligge fra Vatikanet – og at den da blir offentliggjort. Det ble snakket mye om synodalitet og kollegialitet, behovet for transparens og åpenhet osv.. Alt dette er vel og bra, men hvis ikke rapporten om McCarrick-saken blir lagt frem, tror jeg alt snakk om transparens og vilje til ansvar blir tomme ord.

Pater Oddvar Moi: – I land som allerede i flere år har hatt gode beredskapsplaner, har man behov for å gå videre, og der fikk man lite hjelpe av denne bispekonferansen. Nyhetene fra USA sist sommer, som nok er hovedgrunnen til at konferansen ble arrangert, handlet først og fremst om kirkelige lederes misbruk av unge menn (jf. tidligere kardinal McCarrick), og at det må stilles strengere krav til biskopens reaksjon og oppfølging når de får vite om presters handlinger (jf. rapporten fra en storjury i staten Pennsylvania). Flere oppfordret også Vatikanet til å ta opp også problemet med en homofil subkultur i Kirken, men de nådde ikke frem.

 

4. Hva er dine forhåpninger til det som nå skjer, etter møtet?

Søster Anne Bente Hadland: – Det ble sagt at alle aktuelle fora i kurien i Roma skulle samles og gå i gang med etterarbeidet etter møtet nå i dag, mandag den 25. – og da får vi se hva resultatene blir. Det er 16 – 17 år siden pave Johannes Paul II sa at det ikke var plass i presteskapet for dem som forgrep seg på barn og unge, så nå kunne det være greit å se at det ble trukket konsekvenser av dette.

Det var mye skuffelse i kommentarene etter pavens avsluttende tale.

Målet må jo være reell nulltoleranse og at biskoper som ikke gjør jobben sin, må stå til ansvar. Erkebiskop Scicluna sa at det var like ille å dekke til overgrep som å begå dem, og da kan vi forvente at dette får uttrykk i praktisk politikk.

Pater Oddvar Moi: – Nå håper jeg at alle bispedømmer over hele verden virkelig tar tak i problemet med seksuelt misbruk i Kirken, for i flere deler av verden har men ikke engang begynt på denne prosessen.

Jeg håper også biskopene i USA kan få arbeide videre med forlengelsen av sine regler fra 2002, til også å gjøre forpliktelsene overfor biskopenes oppfølging av slike saker tydeligere, og også begynne å se grundigere på seksuelt misbruk av unge menn (over 18 år), mest seminarister og unge prester. Pave Frans stoppet de amerikanske biskopene i dette arbeidet i fjor høst, og ba dem om å vente til denne konferansen var avholdt.

 

5. Alle de midler som finnes på internasjonalt og kirkelig nivå, må tas i bruk for å bli kvitt overgrep mot barn, sa paven i sin avslutningstale søndag 24. februar. Hva er det viktigste Kirken kan gjøre, mener du, for å forebygge overgrep mot mindreårige i fremtiden?

Søster Anne Bente Hadland: – Jeg tror årsakene til overgrep er sammensatte, og at vi aldri helt vil få bukt med problemet. Men et viktig skritt i riktig retning vil være å skape en kultur hvor folk tør å si fra, og ikke risikerer utfrysning i sin egen familie og i sin menighet.

Pater Oddvar Moi: – Man må få på plass beredskapsplaner i alle land, og disse må følges nøye. Jeg syns også at Kirken må fokusere enda grundigere på rett tro og moral – definere læren klart og forkynne til omvendelse – slik at færrest mulig katolikker viker fra den rette vei i tanker, ord eller gjerning.

 

Les mer: 

 

 

 

 

 

 

 

Mer om:
Innenriks