PANDEMI-MESSE: Mgr. Torbjørn Olsen har vært aktiv i arbeidet med å oversette liturgien til den særskilte pandemi-messen. Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift har alle innført den nye messen.
I et dekret datert 30. mars 2020 kunngjør Gudstjeneste- og sakramentskongregasjonen at de i kraft av fullmaktene gitt av pave Frans, innfører en egen pandemi-messe. Liturgikommisjonen, der mgr. Torbjørn Olsen er viseformann, har i ekspressfart og med stort engasjement oversatt liturgien fra latin til norsk slik at messen kan feires her i Norge.
Tekst: Kathrine Låver.
– Mgr. Torbjørn Olsen, hvorfor har Gudstjeneste- og sakreamentskongregasjonen innført denne særskilte pandemi-messen?
– I dekretet fra kongregasjonen heter det: «I disse dager når viruset Covid-19 så alvorlig rammer hele verden, er det til dette dikasterium kommet inn en mengde anmodninger om at en særskilt messe må kunne feires for å bønnfalle Gud om å få en slutt på pandemien.»
– Hva feires under denne messen? – Til hvilken intensjon?
– Det er ikke sagt noe om intensjon. Det er og har hele tiden vært opp til prestene om de vil applisere messer med bestemte intensjoner, også om at Gud må stanse denne pandemi. Så der skjer det ikke noe nytt. Men dette er en messe der man ber spesielt om Guds hjelp i disse vanskelige tider, og situasjonen er jo i noen land mye mer voldsomme enn i Norge.
«Oppstår det en alvorlig situasjon eller et pastoralt behov, kan en messe som passer for anledningen feires etter pålegg fra eller med tillatelse fra diøcesanbiskopen.»
– Hva er annerledes med denne messen i forhold til andre?
– Det gjelder bønnene og de bibelske tekster. Av bibelske tekster som kan brukes, vil jeg spesielt nevne tre tekster: Klag 3,17-26 (det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren), Rom 8,31b-39 (hverken død eller liv skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet) og Mark 4,35-41 (Jesus stiller stormen: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»). I tillegg har vår norske liturgikommisjon laget egne forbønner som eksempelvis kan brukes ved messen.
Messe kan feires på alle dager unntatt høytidsdager, søndagene i advent, faste- og påsketiden, dager innenfor påskeoktaven, allesjelers dag, askeonsdag og hverdager i den stille uke.
– Er innføringen av særskilte messer noe som skjer ofte?
– At en slik spesiell messe innføres, er veldig sjeldent. Jeg har aldri tidligere opplevd det ved en helseutfordring slik som vi nå opplever. Men i gamle dager var det vanlig ved pestkatastrofer å holde bønneprosesjoner. Akkurat det er ikke så lett når man skal unngå sosial kontakt. Ellers heter det i messeboken: «Oppstår det en alvorlig situasjon eller et pastoralt behov, kan en messe som passer for anledningen feires etter pålegg fra eller med tillatelse fra diøcesanbiskopen.»
– Har du en oppfordring til dem som skal feire denne messen og til de troende som skal delta?
– I en så alvorlig situasjon som vi nå er oppe i, skal vi ikke bare stole på helsemyndighetene, men også gå med våre rop om hjelp til Gud. Det kan blant annet skje ved at vi nå bruker denne messen. De som ikke kan være til stede (og det er jo mange), kan bruke tekstene privat.
«Du skal ikke frykte for pest som farer frem i mørket (jf. Sal 91 [90],5-6). Salmistens ord oppmuntrer oss til å vise stor tillit til Guds trofaste kjærlighet, han som aldri forlater sitt folk i tiden med prøvelser.»
– Gudstjeneste og sakramentskongregasjonen
Les mer:
- Katekese på nett med Pastoralavdelingen
- 6 bønner: Hva er åndelig kommunion?
- Hva kan vi gjøre for å holde liv i oss åndelig sett, uten sakramenter?
- 5 ordensfolk anbefaler: Slik kan du feire alternativ messe
- Koronaoppdatering fra Karmel kloster: – Før oppstandelsen råder en stor stillhet
