Feiret 17. mai-messe i St. Dominikus kirke
PREKET PÅ NASJONALDAGEN – Vi skal elske den person Gud ville at vi skulle bli. Ja, vi har et ansvar for å dyrke frem og pleie de evner og egenskaper han har lagt ned i oss, sa biskop Bernt I. Eidsvig av Oslo i sin preken sjette søndag i påsketiden, 17. mai. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Kjære brødre og søstre i dominikanerordenen, kjære troende,
det er en stor glede å feire en søndags høymesse i St. Dominikus kirke; det er også en noe sjelden glede siden jeg hverken konfirmerer eller visiterer her, hvor jeg selv ble opptatt i Den katolske kirkes universelle fellesskap en desemberdag i 1977. Min intensjon for denne messen blir selvfølgelig denne kommunitets misjon, samhold og fremtid. Jeg er forvisset om at jeg denne søndagen ikke er den eneste som ber nettopp for dette.
Det evangelium vi har hørt, forbereder oss på pinsen. Første setning kan være tung å forstå. Hvis vi holder av Herren Kristus, skal vi holde hans bud. Kjærligheten til Kristus synes å bli definert juridisk.
La oss begynne med ordet «bud» for å få de riktige holdepunkter. Hvilke bud er det Jesus gir? Og her befinner vi oss, overfladisk bedømt, i Moselovens uttrykksmåte: Du skal, du skal ikke. Jesus fastholder at det største bud er kjærligheten til Gud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av all din sjel, av all din hu. Guds folks historie, både før og etter Kristus, viser at kjærligheten til Gud kan finne mange merkelige – og til tider skremmende – uttrykk. Vi forstår først og bare hva denne kjærlighet innebærer når vi hører hva Jesus legger til som et bud av samme rang: Du skal elske din neste som deg selv.
Egenkjærligheten er altså berettiget. Vi skal elske den person Gud ville at vi skulle bli. Ja, vi har et ansvar for å dyrke frem og pleie de evner og egenskaper han har lagt ned i oss. Men vi kan ikke gjøre det uten samtidig å elske vår neste, tilogmed vår fiende, uten å se og elske det gode Gud utrustet ham eller henne med.
Forlanger Jesus det umulige av oss? Hvis det dreide seg om et bud om å strebe etter en emosjonell kjærlighet, ville det både være urimelig, umulig og skadelig. Det store er imidlertid at vi og alle mennesker blir omfattet av en guddommelig kjærlighet. Det kan vi bare bli sammen med nesten – og fienden, for den saks skyld.
«’Elsk hverandre som jeg har elsket dere’. Det er sannelig ikke lett, særlig når det gjelder et bud som må gjelde interne kristne og kirkelige forhold.»
Og så har vi det nye bud: Elsk hverandre som jeg har elsket dere. Det er sannelig ikke lett, særlig når det gjelder et bud som må gjelde interne kristne og kirkelige forhold. Her er virkeligheten ofte anstøtelig, og det er bare en forklaring på det: Våre mål, håp og ambisjoner gjør det forferdelig ofte umulig for oss å se andres gode hensikter når deres håp og ambisjoner kommer i konflikt med våre egne. Historie og samtid viser at det nye bud er blitt brutt og brytes, av oss selv og andre, med skrekkelige konsekvenser.
Fremtiden derimot er pinsen, som er Kirkens vedvarende fest. Talsmannen, den Hellige Ånd som skal være hos oss, slipper vi ham til? Gjør vi det, forandrer han alt. Han bor og lever blant oss. Vårt pinseforsett er å holde Herrens nye bud. Den Hellige Ånd – i samarbeide med vår hellige, gode vilje – gjør det mulig.
+Biskop Bernt Eidsvig
Oslo, St. Dominikus kirke, 17. mai 2020
Les mer
- Pontifikalmesse 17. mai: Strømmer fra St. Dominikus kirke
- Se hele messen her
- Besøk St. Dominikus kosters nettside