Menighetene under pandemien: Korona skapte dugnad for troen

Publisert 9. desember 2020 | Oppdatert 17. oktober 2023

Rapport til OKBs pastoralråd

KORONA-PÅSKE: Korona-pandemien førte til store endringer av påskefeiringen 2020. Her feirer biskop Bernt I. Eidsvig sin første strømme-høymesse påskedag 12. april. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Syv av Oslo katolske bispedømmes menigheter har rapportert inn sine korona-erfaringer til Pastoralrådet. De forteller om en krevende tid, som har samlet de troende til felles innsats for Kirke og tro.

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Menighetene delte sine korona-erfaringer med Pastoralrådets arbeidsutvalg, og Ewa Bivand (bildet t.h.) i St. Paul menighet, Bergen, presenterte dem under arbeidsutvalgsmøtet tirsdag 24. november.

– Hva er ditt generelle inntrykk av hvordan menighetene har taklet den ekstraordinære situasjonen siden pandemi-tiltakene rammet oss i mars 2020?

– Vi har ikke fått svar fra alle menighetene, men siden svarene kom både fra store og små menigheter, kan vi danne oss et bilde. Generelt taklet man situasjonen ganske bra. Selv om det selvsagt varierer. Tanken om ‘hva kan vi gjøre for fellesskapet’ dominerte, mange viste fortløpende tilpasning og evne til å levere under vanskelige forhold, sier Bivand.

– Hva sier menighetene om smittevernstiltakene – har de vært gode til å følge dem opp?

– Lockdown i mars var et sjokk, men opplevdes ikke som så problematisk, fordi alt ble stengt. Da kirkene åpnet igjen, måtte menighetene forholde seg til flere smittevernsregler, og det ble mer krevende organisatorisk, forteller Bivand.

Menighetene måtte på kort tid rekruttere flere kirkevakter, organisere vask av kirkebenker mellom messene, forsvarlig katekese og sist, men ikke minst: Sørge for informasjon på flere språk.

– Felles retningslinjer fra OKB var veldig nyttig i denne sammenheng. Men selvsagt måtte man tilpasse dem lokalt, påpeker Bivand.

Ingen messe-smitte

361 personer har per 9. desember dødd av Covid-19. Totalt er 39 160 registrert smittet.

– Ut fra det vi vet, er ingen blitt smittet i kirken. Noen har måttet i karantene som nærkontakter til f.eks. skoleelever eller en kollega, men ingen er blitt smittet under messefeiring, påpeker Bivand.

Det er en gledelig nyhet og et faktum, som ikke er kommet av seg selv: Menighetene har respektert både nasjonale og lokale myndigheters smittevernsregler, i tillegg har de gjennomført de kirkelige tiltak som biskop Bernt I. Eidsvig har besluttet.

– I begynnelsen var det felles forståelse av viktigheten av å etterleve smittevernstiltak. Mye måtte oversettes til andre språk, særlig til polsk og engelsk. Alle forstod at det var nødvendig med ekstra renhold av kirkene og å registrere dem som kommer til messe, sier Bivand, som også forteller at utdeling av kommunion i hånd i hanske etterhvert forårsaket en del diskusjon og bekymring blant troende.

– Mangfold i våre menigheter gjør at vi er en miniatyr av den universelle kirken. Det betyr også at det oppstår utfordringer når religiøsitet møter kultur. Det er ikke noe nytt for oss, men pandemien gjorde det mer synlig. Her hadde biskopens og generalvikarens instruks og katekese om kommunionsutdeling en viktig samlende funksjon, mener Bivand.

Boom for strømme-messer

Mange menigheter har etterhvert begynt å strømme messer, noen hver dag, andre prioriterer høymessen på søndag. St. Olav domkirkemenighet i Oslo strømmer for eksempel hver dag, mens St. Dominikus kloster strømmer sine søndagsmesser fast via katolsk.no’s kanaler.

– Mange har ikke kapasitet til å strømme hver søndag, derfor er det en stor glede at man kan delta i messen i St. Olav domkirke. St. Rita radios sendinger er også blitt ganske populære, sier Bivand.

Hun legger til at vi må vi huske at de fleste av Kirkens norske medlemmer har en annen språkbakgrunn enn norsk, dermed følger mange sendinger fra sitt hjemland.

– Mange har vært bekymret for at kollekten uteblir, slik at det blir mindre i menighetskassen til aktivitet og vedlikehold. Hva rapporterer menighetene om?

– Det ser ut til at kollekten er nesten halvert. Vi har ikke konkrete tall ennå, og det blir spennende å motta resultatene når 2020 tar slutt. Vi må nok være forberedt på strammere økonomi fremover, sier Bivand.

– Katekese er en viktig oppgave for menighetene. Hvordan har menighetene klart å utføre den?

– Utmerket! Fjorårets 1. kommunion og konfirmasjon ble gjennomført. I år er det nye grupper som har begynt med katekese. Mye er gjort digitalt. Det er en utfordring, men barna er vant med det fra skolen. Nye situasjoner krever nye løsninger, slik som for eksempel digital evangelieforklaring for barn. St. Rita radio har dessuten eget barneprogram. Det skaper nye muligheter for hjemmekatekese og utvikling av huskirken i familiene.

Bivand mener at Kirken har gjort seg flere positive erfaringer under korona-pandemien:

– Når kirken er stengt, ser vi hvor viktig Eukaristien og fellesskapet er for oss katolikker: Nytenkningen rundt katekese og positive erfaringer med 1. kommunionsmesser i mindre grupper, ja – det er kanskje noe å fortsette med, spør hun og viser også til menighetens omstillingsdyktighet med større aktivitet og bedre kommunikasjon innad i menighetene pga. smittevernsarbeidet, alternative aktiviteter som f.eks. felles rosekransbønn på Zoom eller organisering av strømme-messer.

– Sist, men ikke minst: Dugnadsånd – flere frivillige står til tjeneste hver søndag, slår Bivand fast.

Dialog er nøkkelen

TRYGG VELKOMST: Søndag 27. september ble p. Ragnar Leer Salvesen, St. Hallvards nye sogneprest, innsatt i sitt embete av biskop Bernt I. Eidsvig. Det ble gjort med respekt for Oslo kommunes strenger smittevernsregler. Her hilses biskop og sogneprest av menighetsrådsleder Arthur Haakonsen fra scenen. Foto: Menigheten

St. Hallvard menighet, Oslo, har rundt 16 000 registrerte medlemmer. De merket fort lokale smittevernstiltak som begrenset antall troende i kirken til 0, 50 eller 200.

Arthur Haakonsen er menighetsrådsleder i St. Hallvard; han mener det har kommet en hel del godt ut av korona-pandemien:

– St. Hallvard er en stor menighet med mange engasjerte mennesker, som innehar mye kompetanse. Den raske omstillingen og de gode løsningene vi har funnet underveis, vitner om evne til nytenkning, tilpasning og raske beslutningsprosesser til tross for stor usikkerhet i en svært dynamisk situasjon. Det har vist at menigheten har evne, kompetanse og kapasitet til å levere under svært krevende omstendigheter. Som menighetsrådsleder er det særdeles motiverende å arbeide med en så driftig og løsningsorientert gruppe mennesker som vi har her i St. Hallvard.

– Hva har dere i St. Hallvard menighet opplevd som den største korona-utfordringen?
– Den nye normalen med smittevernstiltak legger store krav på ressurser i form av antall frivillige og planlegging. Gjennomføringen er avhengig av tydelige retningslinjer og god pedagogikk i oppfølgingen. Dette er jeg glad for at vi har fått til på en god måte, samtidig opplever vi at det ikke alltid har vært like enkelt. Tiltakene er nødvendig, men har nok for en del føltes svært inngripende og begrensende. Allikevel har det vært god oppslutning blant messedeltagerne, presiserer Haakonsen.

– Hva vil du trekke frem som eksempel på hvordan dere har håndtert denne ekstraordinære situasjonen?
– Tidlig strømming av messene var et konkret tiltak, som vi har fått gode tilbakemeldinger på. Menighetsrådet hadde nødvendig kompetanse og strømmingen ble raskt satt igang da det ikke lenger var mulig å feire messen med menigheten tilstede. Kontinuerlig dialog mellom sogneprest, kapellaner, stab, menighetsråd og finansråd har vært nøkkelen for å tilpasse oss – det være seg med messestrømming, digital katekese, informasjonsflyt til menighetens medlemmer eller det daglige arbeidet. Vi har en forholdsvis stor stab, og den har i stor grad benyttet hjemmekontor den siste tiden, samtidig som det har vært viktig for oss at noen er tilstede for å holde kirken åpen så langt som praktisk mulig – for dem som ønsker å komme innom, sier Haakonsen.