Vatikanet: Nye regler for askeonsdag

Publisert 22. januar 2021 | Oppdatert 22. januar 2021

 

ASKEKORS: Pave Frans drysser asken over hodet til en kardinal. Foto: REUTERS, Yara Nardi/NTB.

 

Vatikanets Gudstjeneste- og sakramentskongregasjon har sendt ut veiledning for hvordan prester over hele verden skal dele ut asken på askeonsdag, første dag i fastetiden. Asken symboliserer både anger og bot, og er en påminnelse om livets forgjengelighet. I år skal asken drysses i korsform over hodet til den troende.

 

Tekst: Kathrine Låver 

 

Askeonsdag er i år 17. februar, og markerer begynnelsen på den 40 dager lange fastetiden, en forberedelse til den kommende påskehøytiden. Under askeonsdagens messe vigsles og utdeles asken laget av olivengrener, eller andre grener, fra palmesøndag foregående år. Aske benyttes denne dagen, fordi den blant annet er et bibelsk symbol på anger og bot, i tillegg til å være en påminnelse om livets forgjengelighet.

I bibelske tider var skikken å faste, kle seg i sekk, sitte i støv og aske, og drysse støv og aske over hodet. Mens vi idag vanligvis ikke bruker sekk, eller sitter i støv og aske, har skikken med å benytte asken som et synlig tegn på starten av fastetiden, overlevd.

 

Veiledning 

Vatikanet, ved Gudstjeneste- og sakramentskongregasjonen, har nå sendt ut en veiledning for hvordan prester over hele verden skal dele ut asken. Liturgikommisjonens arbeidsutvalg har oversatt veiledningen, hvor Sigurd Hareide er sekretær. Til daglig jobber han som universitetslektor i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Askeonsdag er den ene av to dager i året voksne katolikker er forpliktet til å faste, samt den dagen da vi starter vår fastetidsvandring mot påskefesten. Derfor er det som skjer på denne dagen, ved utdelingen av asken, et viktig ritual på en viktig dag i kirkeåret, sier Hareide.

 

Sigurd Hareide er sekretær for Liturgikommisjonen
og universitetslektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

 

– Hvorfor var det nødvendig med en ny instruks angående utdeling av asken på askeonsdag?

– Askeutdelingen er et fysisk ritual, og den velsignede asken meddeles mange steder ved berøring i pannen idet askekorset tegnes. Samtidig pågår pandemien med behov for omfattende smitteverntiltak. Vatikanets Gudstjeneste- og sakramentskongregasjon vil i denne situasjonen åpenbart gi råd om hvordan askeutdelingen likevel kan skje.

 

Vatikanets tre tiltak for askeutdeling under pandemien:

  1. Presten skal ikke si noe foran hver enkelt troende ved utdelingen av asken, men si ordene som vanligvis ledsager askeutdelingen kun én gang, til alle, rett etter at asken på vanlig måte er velsignet ved bønn og vievann.  
  2. Presten skal rengjøre hendene og bruke ansiktsmaske som dekker nese og munn under utdelingen.
  3. Presten skal strø asken over hodet på de troende fremfor å tegne askekors på pannen.

 

 

– Det er viktig å se disse tiltakene i lys av en litt annerledes praksis for smittevern enn hva vi er vant med mange steder her i Norge. Bruk av ansiktsmaske har jo generelt vært mye mer utbredt i andre land enn Norge, og i mange land har det lenge vært foreskrevet at kommunionen skal deles ut med maske og i stillhet, slik at hverken prest eller de troende sier noe. Det er nok viktig å kjenne denne konteksten for å forstå Vatikanets anbefalinger, sier Hareide.

Den nye veiledningen viser hvordan askeonsdagsritualet kan skje med full ivaretagelse av de vanligste smittevernreglene internasjonalt. Til syvende og sist er det biskopene som har ansvaret for å veilede prestene lokalt. 

 

Askekors i pannen

I Norge og mange andre steder i verden har det vært vanlig å meddele asken ved å tegne et askekors i pannen. Den nye veiledningen beskriver en ganske annerledes utførelse av utdelingen: Asken skal drysses eller strøs i korsform over hodet til den troende, men denne praksisen er ikke ny og benyttes flere steder i verden.

– Hvorfor har det vært vanlig med askekors i pannen i Norge? 

– Både utdelingen av askekors på pannen, som vi er vant til her, og den metoden Vatikanet anbefaler under pandemien, er tradisjonelle praksiser som går tilbake til middelalderen.

Hareide forteller at Pave Urban II foreskrev asken for alle i 1091, så i år er det faktisk 930-årsjubileum for skikken med å meddele asken til alle. Dette til forskjell fra det som var praksis tidligere, nemlig bare å gi til dem som hadde gjort alvorlige synder og skulle gjøre offentlig bot frem til påske. 

 

HODEPLAGG: Utbredelsen av de to forskjellige praksisene kan ha sammenheng med at kvinner tidligere benyttet hodeplagg i kirken. Foto: REUTERS/Juan Carlos Ulate/NTB.

 

Kjønnsdelt

Hareide peker på at bakgrunnen til utbredelsen av de to forskjellige praksisene kan skyldes at utdelingen i stor grad var kjønnsdelt frem til 1950/60-tallet. Bakgrunnen har en praktisk forklaring.

– Så lenge det var allmenn skikk for kvinner å bruke hodeplagg i kirken, kunne ikke asken drysses eller strøs over hodet på dem på samme måte som for mennene. I stedet tegnet man askekors på kvinnenes panne. Da kvinner flest sluttet med hodeplagg i kirken, var det åpent for å benytte begge metodene uavhengig av kjønn.

I det nye missalet eller messeboken fra 1970 er det helt åpent hvilken av de to metodene for askeutdeling som skal benyttes. Men i den norske oversettelsen fra 1982 sies det at «askekorset» gis til de troende. Med dette tillegget på norsk – «korset» – låses utdelingen til den ene metoden. Kanskje reflekterer det at askekors-metoden var blitt den nye allmenne praksisen her?

Kors-tillegget kan også tolkes i sammenheng med den praksisen vi finner beskrevet i det gamle missalet fra før 1970. Der heter det i en norsk oversettelse av den latinske teksten i Messeboken fra 1961: «Presten strør i korsform asken på hodet til dem som kneler foran ham …».

Vatikanet anbefaler at prestene i år deler ut asken ved å strø eller drysse den over de troendes hoder. Den tradisjonelle måten å utføre handlingen på,  er å drysse asken over hodet i korsform.

– Konkret drysser presten da litt aske over hodet i korsform ved hjelp av tommelfingeren og pekefingeren, presiserer Hareide.

 

«Å motta asken er å innrømme at vi som mennesker står utenfor Edens hage, men igjen vil bryte opp og ved Guds hjelp gå mot fellesskapet med Gud.»

 

Tegn på bot og omvendelse 

– Er det noen geografiske forskjeller i utbredelsen av de to praksisene? Er askekorset i pannen mer populær i den vestlige delen av verden, for eksempel? 

– Kildene jeg har lest om dette, hovedsakelig på nettet, hevder askekors-metoden er særlig utbredt i den engelskspråklige verden, mens drysse-metoden er vanlig mange steder i Sør-Europa, for eksempel i Italia. Jeg har selv opplevd at drysse-metoden ble praktisert i Roma for et par år siden. Jeg har ikke lest eller hørt noen forklaring på den geografiske fordelingen, men kanskje har det noe med hvor hodeplagg for kvinner sluttet å være allmenn skikk først og hvor det var sterkest kulturelt trykk i retning en helt likestilt praksis?

– Har de to metodene noen forskjell i betydningen? Hvis, så hvorfor?

– Den grunnleggende betydningen er den samme. Aske som tegn på bot og omvendelse er et bibelsk symbolspråk som brukes både i Det gamle testamentet og Det nye testamentet, gjerne i forbindelse med uttrykk av typen «å faste/vende om i sekk og aske» (f.eks. Dan 9,3 og Matt 11,21). Å motta asken uttrykker at vi erkjenner vår dødelighet og svakhet som mennesker, men også vår avhengighet av Guds frelsende nåde.

Den tradisjonelle tiltalen når vi mottar asken er domsordene til de første menneskene etter syndefallet: «Kom ihu menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv». Alternativt kan presten bruke Jesu ord: «Vend om og tro på Evangeliet» Begge deler er en oppfordring til å vende om til Gud og gå mot påskens fest. Å motta asken er å innrømme at vi som mennesker står utenfor Edens hage, men igjen vil bryte opp og ved Guds hjelp gå mot fellesskapet med Gud. Og i begge metodene for utdeling peker korsformen på hva som gir grunnlag for håp for oss, Kristus korsfestet og stått opp fra de døde for vår skyld.

 

Se hvordan pave Frans drysser asken over hodet til de troende i fjorårets askeonsdagsmesse:

 

Talende tegn

Askeutdelingen er et talende tegn, men også velsignelsesbønnen tolker tegnet, forklarer Hareide.

– Derfor gjør det ikke noe om presten ikke sier noe ved utdelingen til den enkelte i år. Å motta askekorset er uansett å ta imot en tydelig tiltale. Enten presten sier noe eller ei, er det opp til oss å gå inn i det budskapet ritualet uttrykker og la det være samsvar mellom det ytre tegnet og de indre realiteter, slik at det blir meningsfullt og ikke meningsløst. Det er ikke unaturlig å følge den tradisjonelle praksisen og knele når man mottar asken, eller i det minste å bøye hodet. For presten som skal drysse aske på hodene våre, vil i alle fall en slik kroppsholdning være praktisk.

 

«Det opp til oss å gå inn i det budskapet ritualet uttrykker og la det være samsvar mellom det ytre tegnet og de indre realiteter, slik at det blir meningsfullt og ikke meningsløst.»

 

– Vil det fra nå av være den tradisjonelle metoden – asken som strøs over hodet – som er gjeldende for hele Kirken?

– Nei, dette er ingen generell liturgisk lovgivning eller presisering av missalet. Men kanskje det blir mer variasjon i bruken av de to utdelingsmetodene etter dette, også når pandemien er over? Og når en ny oversettelse av det norske missalet er klart om en del år, er det vel ikke usannsynlig at en bevarer den åpenheten for begge utdelingsmetoder som finnes i den latinske originalteksten, også i den norske oversettelsen.

– For mange vil dette kanskje virke fremmed. Hva vil du si til dem?

– Mange er glad i askekorset på pannen, og synes det er fint å bære det med seg ut etter messen som et tydelig tegn på vår katolske identitet i en omverden der synlige tegn på kristen tro er blitt sjeldne. Å få aske strødd over hodet kan kanskje oppleves som mer upraktisk og mer ydmykende, men det er kanskje ikke så dumt med tanke på betydningen av ritualet. Jeg tror fellesskapet vil oppleves like sterkt, selv om vi ikke ser kors i pannene rundt oss. Og når vi går ut av kirken, er det skjult for vår omverden at vi har startet fastetiden, helt i tråd med askeonsdagens evangelium om å faste i det skjulte.

 

Les mer:

 

Mer om:
Innenriks