Skal forebygge overgrep i Kirken: – Kunne ikke funnet en mer egnet prosjektleder

Gjennomfører kurs i alle landets menigheter

ERFAREN PEDAGOG: – Jeg underviste ungdommer på videregående skole i Bergen i fagene engelsk, samfunnslære og historie samt filosofi i over tretti år, sier Ewa Bivand, som er Kirkens nye prosjektleder for forebygging av seksuelle overgrep. Hun har vært aktiv med i norske menigheter i Nord-Norge, på Vestlandet og gjennom OKB i 40 år. Foto: Øystein Klakegg

Ewa Bivand er ansatt som prosjektleder for Den katolske kirke i Norges nye prosjekt for forebygging av seksuelle overgrep. – Dette er et felles prosjekt for hele det katolske Norge, sier den erfarne læreren, som kjenner Kirkens norske menigheter fra nord til syd.

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

VIKTIG ANSETTELSE: – Bivand er proaktiv; hun har gjennomføringsevne,
stor arbeidskapasitet og et enormt nettverk i Den katolske kirke i hele Norge,
sier dom Lukas Lorf-Wollesen, generalvikar i Trondheim stift. Foto: privat

15.01.2021 annonserte våre tre kirkedistrikter Oslo katolske bispedømme (OKB), Trondheim stift og Tromsø stift at landets 37 menigheter og 5 skoler skal delta i et nytt prosjekt for forebygging av seksuelle overgrep. Ordenssamfunnene vil også inviteres til å være med på prosjektet, som vil vare 1 til 1,5 år.

– Dere har nylig ansatt Ewa Bivand som prosjektleder. Kan du si noen ord om hvorfor Bivand ble ansatt?

– Bivand er utdannet pedagog, og har arbeidet mange år som lærer. Dessuten hun er godt kjent i hele Den katolske kirke i Norge – hun har vært aktivt med i Kirkens anliggender både i Nord-Norge, i OKB og i lokalt menighetsarbeid i Bergen, sier generalvikar i Trondheim stift dom Lukas Lorf-Wollesen, som vedgår:

– Det er rett og slett vanskelig å se for seg en person som passer bedre, for Bivand er også sterkt interessert i dette temaet. Hun har allerede lest seg opp og reflektert mye over både hvorfor overgrep skjer, hvordan de kan forebygges og behandles på en skikkelig måte.

Lorf-Wollesen er medlem av prosjektgruppen som samler Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stifts nye innsats for opplæring av lærere, prester og frivillige i tiltak som skal hindre overgrep. Han har selv arbeidet med Bivand fra første dag etter at han kom til Norge 24. november 2005. Da var hun konfirmantkateket, og de ledet en konfirmantleirer sammen.

– Bivand er proaktiv; hun har gjennomføringsevne, stor arbeidskapasitet og et enormt nettverk i Den katolske kirke i hele Norge. Alt sammen er viktige forutsetninger for å kunne lykkes med dette prosjektet.

«Jeg kom til Bodø for nesten 40 år siden, etter noen år flyttet vi til Bergen. Altså har jeg kjennskap til både store og små menigheter, også i Nord-Norge og på Vestlandet.»

Ewa Bivand

– Må gjøre alt vi kan

I januar 2020 satte biskop Bernt I. Eidsvig ned en arbeidsgruppe for forebygging av seksuelle overgrep: Jurist Rønnaug Aaberg Andresen, p. Erik Ruud, sr. Ingeborg-Marie OP, tidligere NUK-leder Brion Lance Caguiat og psykolog Huan Nguyen anbefalte blant annet at Kirken skulle intensivere og profesjonalisere skolering av prester, ansatte og frivillige i forebygging av overgrep. Det er denne oppgaven Ewa Bivand skal ta fatt på som prosjektleder.

– Dette er en utrolig viktig felt. Jeg var i Pastoralrådet da den første Beredskapsplanen mot seksuelle overgrep ble vedtatt i 2003. Jeg har fulgt utviklingen siden da nøye, sier Bivand, som er glad for at det ikke har vært mange saker i Norge siden den gang.

– På den annen side har det nærmest har eksplodert i mange andre land, der man tidligere hevdet at «nei, dette gjelder ikke oss», sier Bivand.

Hun mener at det er åpenbart at Kirken har et ansvar for å arbeide forebyggende, for å gjøre alt hun kan for å redusere risikoen for seksuelle overgrep i kirkelige og andre sammenhenger.

– Kunnskap og åpenhet er viktige elementer i forebygging. I 2020 kom dokumentet Saksbehandling mot seksuelle overgrep – retningslinjene for OKB og Trondheim Stift. Nå er det viktig at det ikke legges i skuffen, men blir kjent og brukt, ikke bare når en sak kommer frem i lyset, men nettopp også i forebyggingsarbeidet, påpeker Bivand.

Hun har hatt – og har – en rekke tillitsverv i Kirken, blant annet som menighetsrådsleder i St. Paul menighet, Bergen. Hun er for tiden styreleder for St. Paul skole, medlem av arbeidsutvalget i Pastoralrådet i Oslo katolske bispedømme og medlem av styret for St. Eystein presteseminar fra 2007.

– Det er ingen tvil om at du kjenner Kirkens utdanningsinstitusjoner, organisasjon og arbeidsmåter godt. Hvilke andre relevante kvalifikasjoner og erfaringer vil du trekke frem?

– Min bakgrunn: Jeg kom til Bodø for nesten 40 år siden, etter noen år flyttet vi til Bergen. Altså har jeg kjennskap til både store og små menigheter, også i Nord-Norge og på Vestlandet. Jeg er en norsk katolikk. Det jeg verdsetter høyt, er at Den katolske kirke i Norge er en verdenskirke i miniatyr: I St. Paul menighet har vi et velfungerende samarbeid på tvers av språkgrupper, derfor er jeg godt kjent med vårt rike mangfold. Å ha dette perspektivet med seg inn i prosjektet, mener jeg er viktig: Graden av åpenhet og hvordan man snakker om seksuelle overgrep, kan nemlig variere mellom kulturelle bakgrunner, sier Bivand.

Hun har arbeidet både på universitet/høyskole og i videregående skole hele sitt yrkesaktive liv, og er dermed vant til å lage undervisningsmateriell samt gjennomføre kurs og opplæring. – Jeg underviste ungdommer på videregående skole i Bergen i fagene engelsk, samfunnslære og historie samt filosofi i over tretti år, sier Bivand og nevner at forebygging mot overgrep også har vært et viktig tema i norsk skolen gjennom flere år.

REALIST: – Uansett hvor mye vi gjør – og jeg lover å gjøre mye – så vil det ikke være mulig å utradere dette ondet én gang for alle. Menneskelig ondskap kan ikke reguleres bort med mer og bedre lover eller normer, eller fjernes med mer politi, sa p. Hans Zollner SJ, pavens nære rådgiver i kampen mot overgrep, til St. Olav kirkeblad 1-2019. Foto: Erlend Bakke

Lager kunnskapsbaserte kurs

Prosjektet Bivand skal lede, er et konkret resultat av at biskop Bernt I Eidsvig nedsatte en arbeidsgruppe for litt over ett år siden.

– Kan du fortelle mer om hva prosjektet handler om i praksis – hva er det du skal gjøre?

– Lage et opplegg for kunnskapsformidling, dvs. kurs om seksuelle overgrep og grenseoverskridende adferd. Opplegget skal omfatte begrepsdefinisjoner, historikk, relevante bestemmelser i kirkeretten og direktiver fra Vatikanet – ikke minst skal konsekvensene slike overgrep har for ofrene, stå sentralt, sier Bivand.

På den ene siden skal kursene ta for seg forebygging, på den andres siden hva Kirkens ansatte og frivillige skal gjøre i praksis dersom en overgrepssak meldes inn.

– I begge tilfeller er det nødvendig å ta særlig hensyn til ofre og potensielle ofre. Kirkens omdømme er selvsagt også viktig: Det er nettopp gjennom åpenhet og ryddig behandling av slike saker at Kirken kan få og opprettholde tillit og respekt, sier Bivand og forteller at kursopplegget skal bygge på erfaringsbasert forskning og litteratur.

Kurset er ment for alle kirkelige medarbeidere: geistlige, andre ansatte og frivillige – også ved katolske skoler.

– Det er viktig at forebyggende kurs får en permanent plass i menighetene, bispedømmet og stiftenes arbeid. De må gjentas, blant annet fordi det kommer til nye prester og ansatte. Jeg er ikke i tvil om at det kommer flere direktiver fra Vatikanet angående saksbehandling av overgrepssaker, sier Bivand og minner om at nåværende Retningslinjer fra Vatikanet og det siste pavelige brev Vos estis lux mundi (Dere er verdens lys!) foreløpig bare gjelder til 2022.

– Det understrekes i rapporten fra arbeidsgruppen at kursene må være obligatoriske og at sognepresten og menighetsrådet er ansvarlig for å gjennomføre dem. Det må være de tre biskopene som sørger for at dette arbeidet fortsetter også etter at det nåværende prosjektet er avsluttet. I rapporten nevnes det at menighetene f.eks. regelmessig bes om å rapportere om dette arbeidet ved bispevisitas. Men dette er det altså opp til biskopene å fatte beslutning om, sier Bivand.

«Overgriperen må straffes og ofrene hjelpes: ‘Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.’ (Mark 9-42) Pave Frans forstår dette.»

Ewa Bivand

Fokuserer på voksne

I et intervju med St. Olav kirkeblad 1-2019 sa professor p. Hans Zollner SJ, pavens nærmeste rådgiver i arbeidet mot overgrep, at «Menneskelig ondskap kan ikke reguleres bort med mer og bedre lover eller normer, eller fjernes med mer politi. Det betyr ikke at vi skal resignere, snarere tvert om: Vår innsats må bli enda mer iherdig.»

– Hvordan kan dette prosjektet bidra til at barn og sårbare voksne skal føle seg trygge i Kirkens favn?

– Dette er det viktigste. Som prof. Zollner sier: Selv om vi har bedre lover og regler, finnes ikke noen garanti for at overgrep forsvinner. Ondskap finnes, og det må vi være klare over. Pave Johannes Paul IIs mye omdiskuterte encyklika Veritatis Splendor sier dette i klartekst. Grunnene til at en person blir overgriper, kan være mange; dessverre er det ofte umulig å forutsi et overgrep. Likevel, med mer kunnskap og åpne øyne, kan vi bygge organisatorisk kompetanse som forhindrer overgrep og gjør oss istand til å handle hensiktsmessig når grenseoverskridende adferd forekommer, sier Bivand og viser til en artikkel i tidsskriftet Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health:

– Der sier Zollner at de viktigste kjennetegnene ved et vellykket forebyggingsprogram er at programmet først og fremst fokuserer på voksne: De har hovedansvar for å beskytte barn. Dernest må forebyggingsøkter gjennomføres ofte og regelmessig; programmet må bruke et språk som er tilstrekkelig og forståelig for mottageren; dessuten må de forebyggende tiltakene være tilpasset de konkrete «kompleksiteter» i målgruppen, sier Bivand.

Hun presiserer at i Kirken i Norges tilfelle, må vi ta hensyn både til kirkeretten og direktiver fra Roma, til norsk lover og normer, men også til den mangfoldige kulturelle bakgrunnen katolikker i Norge representerer.

Søndag 25. februar 2019 avsluttet pave Frans «Møtet om beskyttelse av mindreårige» i Vatikanet med ordene «Akkurat som vi må iverksette alle praktiske tiltak som sunn fornuft, vitenskapen og samfunnet gir oss, må vi heller ikke miste denne realiteten av syne: Vi er nødt til å ta frem de åndelige verktøyene som Herren selv lærer oss om – ydmykhet, selvransakelse, bønn og bot. Dette er den eneste måten å overvinne ondskapens ånd på.»

– Hvilke tanker har du gjort deg om balansen mellom prioriteringen av «praktiske tiltak» og «åndelige verktøy»?

– Jeg tror det er viktig hele tiden å huske hvem vi har i fokus når vi snakker om «åndelige verktøy». Jeg frykter at det fra ofrenes perspektiv, ikke føles riktig å snakke bare om bønn og bot. Også når folk flest der ute – og innad i Kirken – hører om overgrepssaker som er blitt feid under teppet, som i årevis ikke er blitt ordentlig behandlet eller avsluttet, og når de hører at vi skal be for ofrene og også for overgriperen, da blir mange frustrert. Det er simpelthen ikke nok: Overgriperen må straffes og ofrene hjelpes: «Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.» (Mark 9-42) Pave Frans forstår dette, sier Bivand, som forteller at kursmateriellet hovedsakelig omfatter praktiske tiltak.

– For forebygging av seksuelle overgrep og grenseoverskridende adferd, vet vi at det er viktig med en kultur som er preget av åpenhet og respekt for regler, men også for normer. I katolsk sammenheng er det helt naturlig at dette er normer som dreier seg om menneskets ukrenkelige verdighet, rent fysisk og kroppslig, Det handler om å omsette fromme trossetninger til konkrete normer i levd liv, som hjelper oss alle å se, å kunne gripe inn lenge før det som aldri skal skje, kan skje. Og i den forstand skal vi bruke «åndelige verktøy».

– Kan du si noe om den videre prosessen – hvilke arbeidsoppgaver tar du først fatt på?

– Den første tiden vil jeg bruke til å lage en arbeidsplan for de 12 måneder jeg er ansatt i, slik at vi kommer i mål med gjennomføringen av kurset i alle tre bispedømmer. Jeg lager en skisse til dette og en innholdsfortegnelse/struktur for selve kurset, sier Bivand, som deretter skal arbeide systematisk med innholdet og formidlingsformer tilpasset ulike målgrupper.

– Det betyr å lese mer av tilgjengelig litteratur og utforske/besøke websider til andre bispedømmer, både i Norden og andre steder. Det er faktisk mye der ute som er brukandes, sier Bivand.

Hun kommer til å ha hjemmekontor, men siden hun også er mye Oslo, vil det bli lagt tilrette for at hun også skal kunne arbeide fra Akersveien 5.

– Jeg håper at vi er igang med kursing i bispedømmer, menigheter og ordenshus første halvår 2022, sier dom Lukas Lorf-Wollesen, generalvikar i Trondheim stift samt skoleprest, medlem av prosjektgruppen, driftsleder og administrasjonssjef ved St. Paul gymnas, Bergen.

Sett deg inn i Kirkens rutiner ved mistanke om overgrep:

Les mer:

Les på polsk