Setter Kirken på skolebenken
MØTTE PRESTENE: Prosjektleder Ewa Bivand innledet for prestene i Oslo katolske bispedømme under det årlige prestemøtet på Mariaholm 13. – 16. septeber 2021. – Prestene må vite at de har de troendes støtte og tillit. Vi står sammen i denne saken. Vi skal sammen gjøre Kirken et trygt sted å befinne seg i, slår hun fast. Foto: Privat
Oslo katolske bispedømme, Trondheim stift og Tromsø stift har laget nye retningslinjer for forebygging av overgrep og krenkelser, nytt opplæringsmateriell og er klar for å rulle ut kurs over det ganske land. – Forebygging er som brannøvelse – vi håper at det ikke begynner å brenne, men vi har brannslukningsutstyr og gjennomfører øvelser regelmessig, sier prosjektleder Ewa Bivand.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
På vegne av våre tre biskoper har prosjektleder Ewa Bivand sammen med en referansegruppe, økonom i Tromsø stift Ulrik Sverdrup-Thygeson, generalvikar i Trondheim stift dom Lukas Lorf-Wollesen og psykolog Huan Nguyen for Oslo katolske bispedømme, utarbeidet retningslinjer for «Forebygging av krenkelser og overgrep mot mindreårige og sårbare voksne i Den katolske kirke i Norge.»
– Da dokumentet om «Saksbehandling ved mistanke om seksuelle overgrep» ble revidert i 2020, bestemte man at forebygging av overgrep er «så viktig at det fortjener et eget hefte». En arbeidsgruppe ble opprettet, og kom med forslag til retningslinjer og tiltak i november 2020, sier Bivand.
Det er dette dokumentet som danner grunnlaget for de nye retningslinjene og nytt kursmateriell.
– Saksbehandlingsdokumentet fra 2020 gjelder for Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift, mens Tromsø Stift har eget dokument. Heftet «Hva gjør man ved mistanke om seksuelle overgrep» og nåværende «Forebygging av seksuelle krenkelse og overgrep – Om sunne grenser i kirkelig arbeid» gjelder derimot for hele Det katolske Norge.
– Hvordan skal dere gjøre dokumentet kjent og sørge for at det faktisk blir gjennomført i praksis?
– Dokumentet presenteres først for større forsamlinger – prestemøter i alle tre bispedømmer, kateketene, Pastoralrådet i OKB, søstrene, NUK landsmøte, og rektorer v/katolske skoler.
Nå ligger dokumentet på katolsk.no, og om ikke så lenge skal det også trykkes og sendes ut til menighetene, sier Bivand.
Deretter organiseres kursøkter i alle menigheter. I første omgang fysiske møter med foredrag, gruppearbeid, samtaler og lokal planlegging av videre arbeid, ifølge Bivand.
– Det finnes til sammen 40 menigheter, 27 i OKB, 5 i Midt-Norge og 18 i Nord-Norge.
I forbindelse med et webinar for kateketene ble det laget en introduksjonsvideo som også kan brukes som innledende informasjon om kurset. Og i løpet av dette skoleåret lager vi et e-læringskurs, slik at folk i neste omgang kan gjennomføre kurset på nett, forklarer prosjektlederen.
Årets kurs er derfor også et kurs for fremtidige kursledere – training of trainers. Hver menighet bør utnevne en eller to personer som skal være ansvarlige for gjennomføring av nettbaserte kurs når nye prester, ansatte og først og fremst frivillige kommer til i 2022.
«Retningslinjene setter søkelys på å være bevisst den rolle, posisjon og makt som både geistlige og legfolk har i kirkelig arbeid.»
Tas på alvor
I dokumentets innledning heter det at «Det pågår omfattende seksuell påvirkning gjennom nyere kommunikasjonsveier; pornografi er enkelt tilgjengelig selv for helt unge mennesker. Den massive påvirkningen endrer samfunnet og våre relasjoner ...».
– På hvilken måte utfordrer denne endringen Kirkens organisasjon og arbeid?
– Den katolske kirken er en religiøs minoritet i Norge, og vi lever ikke på egen øy; vi ikke kan unngå påvirkning fra det sekulære samfunn, mediene og særlig internett. Katolske barn går på offentlige skoler og har mange ikke-katolske venner. Det er utrolig viktig å oppleve mangfold, for det er berikende, men samtidig er det enda viktigere ikke å miste egen identitet, forklarer Bivand.
Hun mener det er nødvendig å være mer bevisst på hva katolisisme betyr og hva Kirken lærer og krever:
– Katolske foreldre har en viktig oppgave her, og de trenger hjelp. Utfordringen for Kirken er å tale tydelig om vanskelig temaer, og vise veien ikke bare i ord, men også i handling, sier Bivand.
Hun har vært i kontakt med biskopene, prester og mange i menighetene etter at hun ble ansatt som prosjektleder for Kirkens forebyggingsprosjekt i april 2021.
– Har du inntrykk av at overgrep og krenkelser tas på alvor?
– Ja, absolutt. Jeg har fått positive reaksjoner. Jeg har hatt veldig god kontakt med biskopene, som raskt fant tid til å svare på mine spørsmål. Prestene jeg snakket med, viste interesse og tipset meg om en del praktiske utfordringer og bekymringer, sier Bivand.
Hun synes det er leit at oppslag i mediene fører til at våre prester kjenner på et ubehag.
– De må vite at de har de troendes støtte og tillit. Vi står sammen i denne saken. Vi skal sammen gjøre Kirken et trygt sted å befinne seg i, slår hun fast.
Overgrep handler om mer enn seksuell omgang: «Mens vi tidligere mest bare talte om seksuelt misbruk av mindreårige, som jo er det alvorligste, taler vi i dag gjerne om misbruk av «sårbare» personer, og vi vet at dette ikke bare skal betraktes som seksuelt misbruk, men også som misbruk av makt og samvittighet, slik pave Frans har betonet mange ganger», skriver p. Federico Lombardi i Vatican News.
– På hvilken måte adresserer de nye retningslinjene misbruk av makt og samvittighet?
– Retningslinjene setter søkelys på å være bevisst den rolle, posisjon og makt som både geistlige og legfolk har i kirkelig arbeid. Som p. Lombardi sier «å misbruke andre, ikke å vise dem respekt, å betrakte dem som ting, ikke å være oppmerksomme på deres lidelser (..) tyder på mangelfullhet nettopp på et grunnleggende punkt i vår tro og i vårt syn på verden.»
«Jeg er ikke i tvil: Overgrep og krenkelser «går ut over Kirkens troverdighet», og selv om vi ikke har opplevd mange overgrepssaker i Den katolske kirke i Norge, er vårt omdømme rammet av saker i andre land.»
Retningslinjene gjelder alle
Det nye dokumentet er på 4 sider og legger vekt på de praktiske forholdsregler en menighet kan ta, for å være en effektiv forebygger av krenkelser og overgrep.
– Det viktig at alle i menigheten er klar over gjeldende praktiske og etiske retningslinjer, og at de gjør seg kjent med disse. Det vil si at mange frivillige bør komme på kurs – alle som har ansvar eller hjelper til i aktiviteter / eller katekese for mindreårige, eller har kontakt med mindreårige på en annen måte, for eksempel i sakristiet. Uansett språket som brukes i aktivitetene, sier Bivand, som tror at åpenhet om temaet er et første skritt for å bli klar over at overgrep kan skje overalt.
– Forebygging er som brannøvelse – vi håper at det ikke begynner å brenne, men vi har brannslukningsutstyr og gjennomfører øvelser regelmessig. For å være forberedt ... just in case.
– Hvilken rolle og hvilket ansvar har menighetens prester, og ganske særlig sognepresten, for gjennomføring av retningslinjene, slik at Kirken er et trygt sted for alle?
– Det er sognepresten og menighetsrådet som, ifølge retningslinjene, er ansvarlig for å organisere kurs for ansatte, både geistlige og legfolk, og frivillige. Det er viktig at prester som har ansvar for katekese, ministranter og etniske grupper, er kjent med retningslinjene – og at de formidler dem videre. Gjennomføring av kurset skal også være på agenda for bispevisitas i menighetene, opplyser Bivand.
– Gjelder de nye retningslinjene også for våre prester? Kan du i så fall gi et eksempel på det?
– Som sagt, retningslinjer gjelder alle, både prester og legfolk. Det som gjelder spesielt for prester, handler om pastorale og sakramentale oppgaver, hvor det er nødvendig å være alene med en mindreårig eller en sårbar voksen person. Det gjelder selvsagt skriftemål, men også pastorale samtaler. Det er ikke alltid mulig å holde døren åpen. Da sier retningslinjene en del om «minst-tre-prinsippet»: Dette skal problematiseres på kurset, slik at hver menighet finner praktiske løsninger, for eksempel kan de installere et glassvindu i døren, forteller Bivand.
I p. Federico Lombardis artikkel heter det videre at «Vi står altså overfor et meget stort, vanskelig og smertelig problem, som går ut over Kirkens troverdighet.»
– Hvordan vil biskopene og du arbeide videre med forebygging denne høsten?
– Denne høsten handler arbeidet vårt først og fremst om å sette søkelys på de nye retningslinjene og på kurset. Derfor sprer jeg budskapet blant prestene og legfolk samt menighetenes representanter i Pastoralrådet, sier Bivand.
I november begynner kursrundene – først i Bivands egen menighet i Bergen og på St. Paul skole. Så skal hun reise Norge rundt.
– Jeg er ikke i tvil: Overgrep og krenkelser «går ut over Kirkens troverdighet», og selv om vi ikke har opplevd mange overgrepssaker i Den katolske kirke i Norge, er vårt omdømme rammet av saker i andre land. Det gjelder også saker som er forsøkt «tåkelagt» av lokale utenlandske biskoper. Jeg synes at det er viktig å snakke åpent om alt som har skjedd og som ikke ble gjort skikkelig, men samtidig skal vi også fortelle om hvor mye Kirken faktisk har gjort de siste årene, særlig siden «toppmøtet» i Vatikanet i mars 2019. For å være et trygt sted må Kirken også ha troverdighet og godt omdømme, sier Bivand.
Les mer
- Årets prestemøte på Mariaholm
- Skal forebygge overgrep i Kirken: – Kunne ikke funnet en mer egnet prosjektleder
- Nytt prosjekt: Samler Kirken mot overgrep
- Nye retningslinjer for mistanke om overgrep: – Retningslinjene er kortere, forhåpentlig klarere og mer leservennlige
- Vatikanet strammer grepet om overgrepssaker