Marianne Fjordholm takker av: Slår et slag for det håndfaste
Bilde
Publisert 26. april 2022
|
Oppdatert 29. april 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
AKTUELL PROFIL
Hvem: Marianne Fjordholm
Aktuell: Pensjonist etter 31 år som bokhandler i St. Olav bokhandel
Bilde
PÅ RETT HYLLE: Marianne Fjordholm har elsket å være bokhandler i en fysisk bokhandel. – Jeg tror du kommer nærmere forfatter og innhold dersom du kan holde i boken, bla i den, lukte den. Jeg tror på det håndfaste, sier hun. Her sammen med lille Wilma.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
I over 30 år har Marianne Fjordholm fylt bokhyllene med bøker som skulle leses når hun ble pensjonist. Nå har hun sjansen!
– Gratulerer med tittelen pensjonist! Hva kommer du til å savne mest fra bokhandler-tilværelsen?
– Kundene! Det er en broket forsamling som finner veien til St. Olav bokhandel: Gamle kjenninger og nye mennesker, som har det til felles at de søker ett eller annet – og ikke nødvendigvis en handel. Det skaper en fin spenning: Hvem kommer inn nå – og hva søker han eller hun? En vare? Av og til vet de ikke engang selv hva de søker, men det er ett eller annet de er nysgjerrig på. Det har vært spennende å være med på å oppklare hva det er, forteller den erfarne bokhandleren, som gjennom årene naturligvis har møtt 1000-vis av kunder.
– Hvem husker du best?
– Vel, det har vært mange minneverdige besøk. Jeg har satt pris på besøk av erkebiskop James Patrick Green, Vatikanets nuntius til Norden. Han ble betatt av våre ikoner, og kjøpte et par norske helgener – St. Sunniva og St. Olav – til Vatikan-kapellet i Stockholm. Det er fint å tenke på.
«Jeg har bokhyllene fulle av det jeg skal lese når jeg blir pensjonist – og det er jeg jo nå!»
Mer enn en butikk
St. Olav bokhandel ble etablert i 1961, og Marianne ble ansatt i 1990 av Sidsel Meyer Aasrud (1929 – 2020).
– Hva er ditt beste råd til Joachim Teigen, din etterfølger?
– Mitt aller beste råd er å møte alle kunder som mennesker, ikke som en potensiell kunde. Alle har krav på god behandling og å bli sett. Det tror jeg er en del av sjelen til bokhandelen, om de går tomhendt ut eller handler – det skal ikke være avgjørende for om de blir tatt vare på, mener Fjordholm, som også er opptatt av at St. Olav bokhandel er mer enn en butikk, det er også et lavterskeltilbud for Kirken.
– Jeg er ikke mot det nye og fremadrettede, men byggets sjel bør også ivaretas. Fremtidens vinder skal få blåse, men det historiske suset må også prege lokalet, sier Fjordholm.
– Hvordan vil du beskrive St. Olav bokhandels betydning i Det katolske Norge?
– Det er et tilbud for alle som snuser på tro generelt og Den katolske kirke spesielt. Jeg tror at bokhandelen har hjulpet mange konvertitter over terskelen og inn i Kirkens fulle fellesskap.
– Du har vært gjennom noen bøker som bokhandler. Hvis du skal trekke frem én bok som har gjort inntrykk, hvilken er det?
– Biskop John Willem Grans memoarer «En hånd på min skulder» (1995). Jeg vet ikke helt hvorfor …. Kanskje fordi han var operaentusiast og jeg selv har utdannelse som kostymedesigner med diplom på «Turandot»?
KATOLSK KULTUR:Slik har mange møtt Marianne – midt i St. Olav bokhandels mangfoldige tilbud av litteratur, lys, ikoner og kunnskap.
Håndfast reaksjon
Bilde
Det finnes mange katolske forfattere, naturligvis. Og mange av dem finner du i hyllene i St. Olav bokhandel.
– Har du en favoritt?
– Jeg har bokhyllene fulle av det jeg skal lese når jeg blir pensjonist – og det er jeg jo nå! Jeg har lest litt her og litt der, og mange forfattere har gjort inntrykk. Blant dem er Ørnulf Ranheimsæter (1919 – 2007). Han skrev blant annet essaysamlingen «Om tro og vantro» og var min lærer på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Ranheimsæter mente at den fysiske boken skapes i et samspill mellom forfatterens budskap og bokens utforming med alle sine elementer. Det appellerer til Fjordholm, som tror på den fysiske boken og bokhandelens fremtid:
– Det blir for abstrakt og distansert hvis du bare skal forholde deg til verden gjennom nett og skjerm. Jeg tror du kommer nærmere forfatter og innhold dersom du kan holde i boken, bla i den, lukte den. Jeg tror på det håndfaste.
– Hva gleder du deg mest til i pensjonisttilværelsen?
– Jeg gleder meg til å kunne fordype meg mer, blant annet til å gå på museum uten å måtte sluke hele utstillingen i et jafs. Og til å ta opp søminteressen min!
– Hvis paven hadde ringt deg og spurt «Marianne, hva skal jeg legge vekt på i mitt påskebudskap i år», hva ville du foreslått?
– Frans har oftest mye godt å komme med, så jeg vet ikke om jeg har så mye å tillegge. Paven er bekymret for klima og retter pekefingeren mot krigshissere. Jeg ville oppfordret ham til å fortsette med det.
