NEDSTIGNINGEN: «Pinsedag», maleri av Le Greco mellom 1597 og 1600
i Toledo. Utstilt i Prado Museum, Madrid. Opprinnelig malt for altertavlen i kapellet
til Doña María de Aragón, og viser Den hellige ånds nedstigning pinsedag. Foto: Wikimedia
Pinsen 2022: En sekularkarmelitts meditasjoner over pinsemysteriet
Jeg hadde flyktet fra Jerusalem formiddagen den første dag i uken, den dagen jeg hadde hørt og sett den oppstandne Jesus. Det ble umulig å være der når de tolv var så forvirret og redde.
Tekst: Anne Samuelsen ocds
De hørte heller ikke på kvinnene, som hadde sett både englene og Jesus. Alles øyne var på Peter, men han var fremdeles rådvill. Johannes var påfallende taus, men jeg kunne fortsatt se gjenskinnet av et forunderlig lys i hans øyne. Da beskjeden kom om at Judas var død, ble jeg også redd. Kanskje var det flere forrædere i deres midte? Hvem skulle bli den neste? Jeg måtte tilbake til det som var kjent og trygt.
Det ble hverken kjent eller trygt. Etter Lyset i hagen, hadde solen over åsene her hjemme mistet sin glød. Vevstolen, min stolthet og ære, gren mot meg som en levning gravet opp av jorden. En inderlig uro og lengsel gnaget i hjertet. Om jeg så bare hadde vært nær dem som visste hva jeg visste, dem som hadde sett hva jeg hadde sett! Eller var jeg virkelig gått fra vettet? Hadde jeg bare innbilt meg alt som skjedde? Alt ville vært annerledes om jeg hadde kunnet sitte ved Hans mors side, og Peter kunne gi meg vissheten tilbake – at det var sant. Hadde jeg bare hatt noen å be sammen med, lengte og vente sammen med! Han hadde jo sagt noe om å komme tilbake.
Alt endret seg den dagen syv av de tolv, som hadde vært og fisket i Galilea, drog forbi egnen her på vei tilbake til Jerusalem. De satte seg ned for å hvile under det store fikentreet, og kvinnene bar mat og drikke til dem. Jeg også. Slik fikk jeg høre om det som hadde skjedd. Allerede samme dag som jeg dro, hadde Jesus vist seg for dem og bebreidet dem for ikke å tro. Han hadde pustet på dem og sagt noe om Den hellige ånd. Her var noe nytt, og alle undret seg. Den hellige ånd? Etter en dult i siden fra sin bror tok Johannes ordet. De unge husker så godt! Han husket ordrett hva Jesus hadde sagt denne kvelden før han led. Det ble stille da Johannes tok Jesu ord i sin munn:
«Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.»
(Joh 14, 15-20)
«Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
(Joh 14, 23-28)
Mer hørte jeg ikke ... jeg løp hjem, pakket bylten og tok min grove vadmelskappe over skuldrene. Slik ble jeg igjen del av følget, og jeg fikk derfor være til stede ved Oljeberget; der hørte jeg Jesus en siste gang, og så ham bli tatt opp til himmelen. Frykten var ikke vekk, den var som frosset fast, selv når vi befant oss bak låste dører. Men vi var sammen, Hans mor var med oss, og vi ba. Slik fikk jeg erfare denne forunderlig bønnens gave, som bringer fred, ikke den fred som verden gir ... Og slik fikk jeg oppleve at alt snudde, at hans Ord virkelig var sanne, hver eneste tøddel av dem.
De flammer som satte våre hjerter i brann denne dagen, skulle i all fremtid gi oss mot og kraft og trøst til å gjøre det han sier vi skal gjøre. Vår venn Lukas har berettet om det som skjedde: «Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.» (Apg 2, 1-4)
Min lengsel etter at Peter skulle sette meg fri, kom til å bli så ettertrykkelig innfridd. Nå var den dåpen Johannes utførte i Jordan fullbrakt over oss likesom flammer av ild. Alle mottok vi Jesu dåp denne dag. Aldri skal jeg glemme hvordan Peter forklarte Skriften for oss. Nå var alt klart. Vi som hørte Herren til, var endelig ett fellesskap. «Kirke» skulle de siden kalle det.
«Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: ‘Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
I de siste dager skal det skje, sier Gud,
at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker.
Deres sønner og døtre skal profetere,
de unge skal se syn,
og de gamle skal drømme drømmer.
Selv over mine slaver og slavekvinner
vil jeg i de dager øse ut min Ånd,
og de skal tale profetisk.
Jeg setter varsler oppe på himmelen
og tegn nede på jorden,
blod og ild og røykskyer.
Solen skal forvandles til mørke
og månen til blod
før Herrens dag kommer, den store og strålende.
Men hver den som påkaller Herrens navn,
skal bli frelst.(Apg 2, 14-21)
Kom, Hellige Ånd!
Kom alltid i våre hjerter!
Amen
Les mer om pinsehøytiden
Les flere meditasjoner
- Meditasjon over palmesøndag 2022: Velsignet er han som kommer, kongen i Herrens navn!
- Meditasjon over skjærtorsdag 2022: Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
- Meditasjon over langfredag 2022: Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.
- Meditasjon over påskedag: «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.